Ramadan og fasten er nevnt i Koranen få ganger. Ordet ramadan forekom bare en gang (K. 2:185 ). Ordet faste (sawm) forekom 4 ganger i forskjellige varianter. (K. 2:183 og K. 2:187, K. 2:185 og K. 19:26)
Selve fasten ble åpenbart som plikt i år 2. eh. dvs. ca. 15 år etter det første koranvers kom ned til profeten (SAAW). Noe som tyder på at muslimer var godt klare for å følge Guds veiledning også i vanskelige saker. Dette forklarer kanskje hvordan muslimer denne tiden, ikke trengte mer enn disse få vers for å legge om livsstilen sin i en hel måned og å begynne å avstå fra mat og drikke fra morgengry til solnedgang i en hel måned.
Tenk om vi i dag skulle endre på en levemåte for et folk, hvor mye tid og krefter måtte vi ha brukt før vi kan oppnå gode resultater? Troen forkortet denne veien betydelig og gjorde det mulig å anvende fastemåneden på en rekordtid. Det samme kan også sies om alkoholforbudet og flere vaner i den arabiske halvøya.
Ordlyden i disse versene er veldig spesiell. Når man leser K. 2:185 der fasten blir obligatorisk, får man ingen følelse av noe tungt, kjedelige eller krevende påbud. Tvert i mot, det tegnes et bilde av en lett og naturlig tradisjon som er i harmoni med resten av universet …
Ramadan er måneden som Gud har åpenbart Koranen i. Derfor og som takk for denne gaven skal de som opplever måneden faste i den. Er man syk, eller reisende da kan man vente med å faste til senere. Det understrekes her også at Gud vil oss lett og at Han ikke vil gjøre ting vanskelig for oss. Dette understrekes der det tilsynelatende ville se ut som en streng og krevende handling. Å nevne to kategorier som unntas fra påbudet er å forstå som eksempel, men listen er ingen uttømmende. Selv de som kan, men fasten er for tung for dem kan kjøpe seg frie fra fasten ved å betale «fidyah» (å mate en fattig person for hver dag de unnlater å faste).
Og dere som tror, ikke føl dere ensomme på denne veien. Nei, fasten var også forskrevet over de som var før dere, dere er med andre ord i godt selskap. Dere er en del av den lange og store rekken av gode mennesker som har bygd opp jorden gjennom tidene. Det store målet med fasten er: å bli Gudfryktige. Et mål man må strebe etter i hele livet sitt.
Et mål er å bli Gudfryktige. Når man faster så avstår man fra sine viktigste lyster og kontrollerer dem godt for å adlyde Gud. Denne handlingen øker bevisstheten hos den enkelte å kontrollere sin andre lyster også utenom ramadan. Den vil gjøre oss sterkere og mer rustet til å takle livets fristelser og holde oss heller til det vi tror er rett selv om den kan være krevende.
I samme tekst ser vi også hvordan Koranen understreker at de dagene man skal faste er «noen bestemte dager», noe som betyr at de er konkrete og ikke tilfeldige, men det antyder også at de er få dager det er snakk om i forhold til resten av årets. Med andre ord: akten er enkel og oppgaven er lett utførbar!
Og tenk også: viktigheten av Koranen som er blitt åpenbart i denne måneden er «å hjelpe dere å skille mellom rett og galt», en viktig egenskap i livet, nemlig det å klare å se hva som er rett og hva som er galt. Ofte blir man påvirket av sine egne interesser, lyster eller svakheter at man blir blindet for rett og galt, men Koranen insisterer gang på gang at man må anstrenge seg for å se på virkeligheten objektivt og måle etter riktige prinsipper.
Hva betyr det å faste? Det finner vi svar på i K. 2:187: «Spis og drikk til en hvit tråd kan skilles fra en svart i daggryet. Så skal dere fullføre fasten til kvelden». Dette vil si at det er spising og drikking, i tillegg til seksuell omgang som ikke er tillatt under fasten. Dette er i tillegg til det som i utgangspunktet er haram, for haram ting blir enda mer haram under fasten. Perioden man skal faste defineres her også: fra når en hvit tråd kan skilles fra en svart i daggryet og til kvelden (solnedgangen). Dvs. at fasten startet fra morgengry og varer til solnedgang. Hva gjør man når dette tegnet ikke er der, som i vårt tilfelle i Norge disse dager? Når lyset ikke forsvinner hele natten og en hvit tråd kan skilles fra en svart når som helst på døgnet? Jo da skal man vurdere/estimere tiden. Og når vi snakker om vurdering og estimering må vi regne med at det vil eksistere flere meninger.
