Dette er historien om hvordan perseren Salman, følgesvenn ble muslim og en fri mann. Historien er basert på hans egne ord som han fortalte til Abdullah Ibn Abbas.
| Dette er historien om hvordan perseren Salman, følgesvenn ble muslim og en fri mann. Historien er basert på hans egne ord som han fortalte til Abdullah Ibn Abbas. Den finnes ordrett gjengitt i imam Ahmeds Musnad (5/441) med en fortellerkjede (isnad) som er hasan (god). Diskuter denne artikkelen her. |
| Dette er historien om hvordan perseren Salman, følgesvenn ble muslim og en fri mann. Historien er basert på hans egne ord som han fortalte til Abdullah Ibn Abbas. Den finnes ordrett gjengitt i imam Ahmeds Musnad (5/441) med en fortellerkjede (isnad) som er hasan (god). Perseren Salman ble født i Isfahan i Persia i en landsby som ble kalt Jayy. Faren hans var en av landsbyens overhoder og en viktig og innflytelsesrik mann. Både faren og Salman tilhørte mazdaismen, en gammel persisk religion, som fremdeles eksiterer i dag. De pleier blant annet å tilbe Gud gjennom ild, det vil si at de bruker ilden som et symbol på Skaperen og som et bilde for å tilbe Gud, altså en slags måte å søke nærhet til Gud, eller deres gudebilde, på. Den anser selv at de ikke tilber ilden og at ilden bare er et symbol eller middel, på samme måte som mange i andre religioner bruker statuer, gudebilder, ikoner når de skal fokusere på Gud. Deres forestillinger om Gud skiller seg derved fra muslimenes forestilling om Allah. Salman var høyt elsket av sin far og levde et beskyttet liv. Faren prøvde å holde han avskjermet fra verden og mye av tiden tilbrakte han inne. Ofte satt han foran ilden og Salman ble snart en hengiven mazdaist. Han fikk blant annet ansvar for å holde ilden ved like og sørge for at den ikke slukket, slik noen av mazdaismens riter var. Faren til Salman hadde en stor hage. En dag ble Salman sendt til hagen for å gjøre noen ærender for faren som hadde noen andre arbeidsoppgaver han måtte ta seg av. På vei til hagen gikk Salman forbi en kirke. Salman hørte stemmene til dem som ba og ble nysgjerrig. Han gikk inn i kirken for å se hva de holdt på med. Han hadde aldri vært i en kirke før og ble veldig fasinert av det han så og av måten de kristne ba på. Han glemte tiden og ble i kirken til sola gikk ned. Han spurte de kristne hvor denne religionen hadde sitt opphav og de svarte Syria. Salman gikk etter hvert tilbake til faren sin som hadde sendt ut folk for å lete etter ham. Da faren fikk høre at Salman hadde vært i kirken ble han sint og sa at det ikke var noe godt i den religionen. Salman motsa ham så faren ble redd og stengte Salman inne og satte en lenke på benet hans. Salman klarte likevel å få gitt en beskjed til de kristne om at de skulle informere ham hvis det kom noen kristne handelsfolk fra Syria. De informerte ham om det var kommet noen handelsfolk og han ba dem si fra når de skulle reise tilbake. Da de var klare til å dra til hjemlandet sa de i fra til Salman som klarte å rømme fra faren og han dro til Syria med handelsfolkene. |
| Salman ville gjerne lære mer om kristendommen så han spurte folket der om hvem han burde henvende seg til. Han ble henvist til biskopen. Salman oppsøkte biskopen og sa at han likte kristendommen og at han gjerne ville tjene biskopen og kirken og lære å be. Biskopen ønsket ham velkommen, men Salman forsto etter hvert at biskopen ikke var noen god mann. Han pleide å oppfordre folk til å gi almisser til de fattige men tok selv almissene og gjemte de bort. I alt syv kister fulle av gull og sølv gjemte han bort. Da biskopen døde viste Salman folket hvor biskopen hadde gjemt skattene. De ble veldig sinte og nektet å begrave ham. En ny biskop ble utnevnt og Salman ble veldig glad i den nye biskopen fordi han var veldig gudfryktig. Salman forteller selv: ”Han forsakte denne verden og søkte den neste verden. Ingen anstrengte seg mer enn ham, natt og dag. Jeg elsket ham mer enn jeg hadde elsket noen annen, og jeg ble ved hans side.” Like før han skulle død sa Salman til ham: ”Jeg har vært ved din side og elsket deg som jeg ikke har elsket noen annen. Nå har Allahs fastsatte tid innhentet deg, som du kan se, hvem vil du anbefale meg å dra til? Hva befaler du meg å gjøre?” Han sa: “Min sønn, jeg vet ikke om noen i dag som følger det jeg har fulgt. Folk er fortapt. De har endret og forlatt det meste av det de pleide å følge. Unntaket er en mann i Mosul. Han følger det jeg har fulgt. Dra til ham!” Da biskopen døde fulgte Salman rådet hans og dro til mannen i Mosul. Der fortalte han at biskopen hadde sendt ham. Mannen ønsket ham velkommen og ba ham om å følge ham. Salman ble hos ham og lærte å kjenne ham som en god mann som fulgte den samme veien som biskopen fra Syria. Men mannen lå snart for døden og Salman som var en hengiven mann og gjerne ville lære mer og forsette sin religiøse utvikling spurte ham om hva han burde gjøre videre. Mannen svarte følgende: ”Min sønn, jeg kjenner ingen andre som følger det jeg har fulgt bortsett fra en mann i Nasayibin (en by langs handelsveien mellom Mosul og Damaskus).” Da mannen døde dro Salman til mannen i Nasaybin. Han fortalte ham hva som hadde skjedd og mannen ønsket ham velkommen til å følge ham. Salman fulgte ham og så at han fulgte den samme veien som hans tidligere læremestere. Men døden innhentet ham også. Ved mannens dødsleie spurte Salman igjen om råd, hvem skulle han nå dra til? Mannen sendte ham til et sted som heter Ammoriyah hvor det skulle være en mann som fulgte samme vei. Ved denne mannens dødsleie spurte Salman igjen om råd. Mannen svarte: ”Min sønn, jeg sverger ved Allah, jeg kjenner ingen som jeg kan råde deg til å oppsøke. Men tiden for en profets komme nærmer seg, han vil bli sendt med Abrahams religion. Han vil komme til araberne og vil deretter utvandre til landet med palmetrær mellom to harrah (lavafelt, land med svarte steiner). Han vil ha noen kjennetegn som ikke kan skjules. Han vil spise av det som gis til ham i gave, men ikke av det som blir gitt til ham i almisse. Mellom skulderbladene hans vil han ha profetenes segl. Hvis du kan dra til det landet så dra.” Salman ble en tid i Ammoriyah. Der ble han kjent med noen arabiske handelsmenn og han spurte om de kunne ta ham med til arabernes land mot at de fikk kuene og sauene hans. De sa seg villige til det og tok kuene og sauene hans. Men da de kom til et sted som heter Wadi al-Qura (en dal mellom Medina og Damaskus) brøt de løftet sitt og solgte Salman som slave til en jødisk mann. Mens Salman oppholdt seg der så han palmetrærne og han håpet at han nå befant seg i nærheten av landet som han hadde hørt om. Mens han var der ble Salman solgt på nytt til en jødisk mann fra Medina. Straks Salman så byen forsto han at det var byen som hans siste læremester hadde beskrevet for ham. Mens Salman var der begynte Muhammed (SAAW) å få åpenbaringer i Mekka, men Salman som var slave hørte ikke noe om ham. Dagen Muhammed (SAAW) kom til Medina, befant Salman seg i toppen av et palmetre. Eieren til Salman satt ved treet og en av hans fettere kom til ham og sa: ”Måtte Gud ødelegge Qaylah stammen (al-aws og al-khazraj). Akkurat nå samler de seg i Quba’ (navnet på en brønn i nærheten av Medina og navnet på stedet der muslimene skulle bygge den første moskeen. Det vises til moskeen i sura at-Tawba 108) for å ønske en mann fra Mekka velkommen som de sier er en profet.” Da Salman hørte det begynte han å skjelve så sterkt at han trodde at han skulle falle i hodet på eieren sin. Salman klatret ned og begynte å spørre ut fetteren til eieren sin. ”Hva er det du sier? Hva er det du sier?” Eieren ble sint og slo Salman med knyttneven og sa: ”Hva angår det deg!!! Gå tilbake til arbeidet.” Salman svarte at han bare hadde villet høre hva han sa. Da kvelden falt på tok Salman noen av dadlene sine med seg og dro til profeten, (SAAW). Salman gikk bort til ham og sa:”Jeg har hørt at du er en from mann og at du har med deg noen følgesvenner som er fremmede her og som er trengende. Her er noe jeg har samlet for å gi i almisse og jeg ser at dere trenger dem mer enn noen andre.” Salman brakte fram dadlene men Muhammed (SAAW) spiste ikke av dem, men ba sine følgesvenner om å spise. Salman sa til seg at dette var det første tegnet. |
| Salman dro tilbake, Salman samlet flere dadler til seg selv. Da Muhammed (SAAW) dro fra Quba’ til Medina oppsøkte Salman ham på nytt med dadler. Salman sa da til Muhammed, (SAAW): ”Jeg ser at du ikke spiser almisser, men dette er engave som jeg vil beære deg med.” Allahs sendebud (SAAW) spiste noen av dem og ba sine følgesvenner om å spise også. Salman forsto at dette var det andre tegnet. Salman oppsøkte Muhammed (SAAW) enda en gang i forbindelse med en begravelse av en av følgesvennene i Baqi al-Gharqad (et sted i Medina). Salman så at han satt sammen med sine følgesvenner. Salman hilste på ham og prøvde å se bak på ryggen til Muhammed (SAAW) for å se om han kunne finne profetens segl som mannen i Ammoriyah hadde beskrevet for ham. Muhammed (SAAW) forsto hva Salman var ute etter så han lot tøystykket han hadde på ryggen falle. Da Salman så seglet brøt han ut i gråt. Han omfavnet profeten (SAAW) og begynte å kysse seglet. Allahs sendebud spurte da Salman om hans historie og Salman fortalte dem om alt som hadde skjedd. De ble forundret og glade. Senere fikk klarte Muhammed og hans følgesvenner å kjøpe Salman fri fra slaveriet. Salman fikk inngått en kontrakt med eieren sin om at han skulle få sin frihet hvis han ga ham førti uqiyyah (vektenhet) gull og mot at han skulle plante tre hundre palmetrær for ham. Allahs sendebud (SAAW) sa til sine følgesvenner: ”Hjelp deres bror!” Så alle hjalp Salman. Noen ga tredve små palmetrær, en annen femten, en tredje tredve osv. Alle ga ut fra hvor mye de hadde. Til slutt fikk de samlet sammen tre hundre palmer. Da sa Allahs sendebud (SAAW) til Salman: ”Gå, Salman og grav hull der hvor de skal plantes og når du er ferdig så kom til meg og jeg skal plante dem med mine egne hender.” Følgesvennene hjalp til og da de var ferdig sa han fra til Muhammed, måtte Allahs fred og velsignelser lyse over ham, og han plantet trærne med sine egne hender. Salman forteller selv at ingen av trærne døde. Etter at alle trærne var plantet var det bare pengene som manglet. Men en mann kom en gullklump på størrelsen med et egg til Muhammed (SAAW) og spurte hva som hadde skjedd med perseren som ville løskjøpe seg. Muhammed (SAAW) sendte bud etter Salman. Han ba Salman ta gullet og kjøpe seg fri. Salman tvilte først på at det var nok fordi det ikke så ut som om gullklumpen var stor nok til å veie 40 uqiyyah, men da han veide den viste det seg at den veide akkurat 40 uqqiyyah og Salman fikk kjøpt seg fri. Salman, måtte Allah velsigne ham, ble en stor følgesvenn av profeten Muhammed (SAAW) og en av islams store personligheter. |
