90. Albalad (Byen ) : 1-30 |
Nr. | Den originale teksten (på arabisk) | Norsk gjengivelse med ev. kommentarer | Nr. |
90:1 | لَا أُقْسِمُ بِهَذَا الْبَلَدِ | Nei, sannelig, jeg sverger ved denne byen, | |
90:2 | وَأَنتَ حِلٌّ بِهَذَا الْبَلَدِ | og du bor jo i denne byen, | |
90:3 | وَوَالِدٍ وَمَا وَلَدَ | og ved en far og hans avkom! | |
90:4 | لَقَدْ خَلَقْنَا الْإِنسَانَ فِي كَبَدٍ | Vi har visselig skapt mennesket til møye. | |
90:5 | أَيَحْسَبُ أَن لَّن يَقْدِرَ عَلَيْهِ أَحَدٌ | Tror han ikke at noen har makt over ham? | |
90:6 | يَقُولُ أَهْلَكْتُ مَالًا لُّبَدًا | Han sier: «Jeg har satt over styr rikdom i massevis.» | |
90:7 | أَيَحْسَبُ أَن لَّمْ يَرَهُ أَحَدٌ | Tror han at ingen har sett ham? | |
90:8 | أَلَمْ نَجْعَل لَّهُ عَيْنَيْنِ | Har Vi ikke gitt ham to øyne, | |
90:9 | وَلِسَانًا وَشَفَتَيْنِ | tunge, og to lepper. | |
90:10 | وَهَدَيْنَاهُ النَّجْدَيْنِ | Har Vi ikke vist ham de to veier? | |
90:11 | فَلَا اقْتَحَمَ الْعَقَبَةَ | Men han gav seg ikke i kast med den trange og bratte. | |
90:12 | وَمَا أَدْرَاكَ مَا الْعَقَبَةُ | Vet du da hva den trange vei er? | |
90:13 | فَكُّ رَقَبَةٍ | Det er å skaffe en slave frihet, | |
90:14 | أَوْ إِطْعَامٌ فِي يَوْمٍ ذِي مَسْغَبَةٍ | og på hungerens dag å gi mat | |
90:15 | يَتِيمًا ذَا مَقْرَبَةٍ | til en foreldreløs slektning, | |
90:16 | أَوْ مِسْكِينًا ذَا مَتْرَبَةٍ | eller til en fattig stakkar, | |
90:17 | ثُمَّ كَانَ مِنَ الَّذِينَ آمَنُوا وَتَوَاصَوْا بِالصَّبْرِ وَتَوَاصَوْا بِالْمَرْحَمَةِ | og så være av dem som tror, og som anbefaler hverandre standhaftighet, og råder hverandre til medfølelse. | |
90:18 | أُوْلَئِكَ أَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ | Dette er høyre hånds folk! | |
90:19 | وَالَّذِينَ كَفَرُوا بِآيَاتِنَا هُمْ أَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ | Men de som fornekter Vårt ord, de er venstre hånds folk. | |
90:20 | عَلَيْهِمْ نَارٌ مُّؤْصَدَةٌ | Over dem hvelver seg Ild. |