| Norsk gjengivelse med ev. kommentarer |
| Ved morgengryet! |
| Ved ti netter! |
| Ved det like og det ulike! |
| Ved natten når den svinner hen! |
| Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt? |
| Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad? |
| Med det søylerike Iram, |
| hvis like ikke er skapt i verden? |
| Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen? |
| Og Farao, han med pyramidene? |
| De som vandret i overmot på jorden, |
| og spredte ufred og fordervelse? |
| Men Herren lot tuktens svepe ramme dem! |
| Herren er på vakt! |
| Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!» |
| Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!» |
| Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse |
| og ansporer ikke til å gi den fattige mat, |
| dere sluker grådig hans lille arv. |
| Dere elsker rikdom over all måte. |
| Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv, |
| når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke, |
| når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke? |
| Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!» |
| Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag. |
| Ingen lenker slik som Han. |
| Du sjel, som har ro og harmoni, |
| vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt: |
| Gå inn blant Mine tjenere! |
| Gå inn i Mitt paradis! |
