| Norsk gjengivelse med ev. kommentarer |
| Når solen formørkes, |
| når stjernene fordunkles, |
| når fjellene settes i bevegelse, |
| når kameler som skal føde forsømmes, |
| når villdyrene flokker seg, |
| når havene syder, |
| når sjelene forenes med kroppene, |
| når småpiker som ble levende begravd spørres, |
| for hvilken synd de ble drept, |
| når skriftrullene (regnskapsbøkene) åpnes, |
| når himmelen flås vekk, |
| når det fyres opp i helvete, |
| når paradiset bringes nær, |
| da skal enhver få vite hva han har prestert. |
| Jeg sverger ved planetene, |
| de vandrende og forsvinnende stjerner, |
| ved natten, når den mørkner, |
| ved morgenen, når den trekker pusten: |
| Dette er sannelig ord fra en nobel utsending, |
| med stor makt hos tronens Herre, |
| fast, adlydt og trofast. |
| Deres bysbarn er aldeles ikke besatt! |
| Han har virkelig sett ham ved den klare horisont! |
| Han var ikke tilbakeholden når det gjelder det skjulte! |
| Det var ikke en forkastet satans ord! |
| Hvor vil dere da ta veien? |
| Dette er intet annet enn en formaning for all verden, |
| for den av dere som vil holde rett kurs. |
| Men dere vil ikke, med mindre Gud, all verdens Herre, vil. |
