| 1-30 31-40 |
| 75. Alqiyamah (Oppstandelsen ) : 1-30 | Neste side → |
| Nr. | Den originale teksten (på arabisk) | Norsk gjengivelse med ev. kommentarer | Nr. |
| 75:1 | لَا أُقْسِمُ بِيَوْمِ الْقِيَامَةِ | Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag, | |
| 75:2 | وَلَا أُقْسِمُ بِالنَّفْسِ اللَّوَّامَةِ | og enhver sjel som irettesetter seg selv. | |
| 75:3 | أَيَحْسَبُ الْإِنسَانُ أَلَّن نَجْمَعَ عِظَامَهُ | Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler? | |
| 75:4 | بَلَى قَادِرِينَ عَلَى أَن نُّسَوِّيَ بَنَانَهُ | Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper! | |
| 75:5 | بَلْ يُرِيدُ الْإِنسَانُ لِيَفْجُرَ أَمَامَهُ | Mennesket vil fortsette et syndefullt liv, | |
| 75:6 | يَسْأَلُ أَيَّانَ يَوْمُ الْقِيَامَةِ | og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?» | |
| 75:7 | فَإِذَا بَرِقَ الْبَصَرُ | Når synet blendes, | |
| 75:8 | وَخَسَفَ الْقَمَرُ | og månen formørkes, | |
| 75:9 | وَجُمِعَ الشَّمْسُ وَالْقَمَرُ | når sol og måne blir ett, | |
| 75:10 | يَقُولُ الْإِنسَانُ يَوْمَئِذٍ أَيْنَ الْمَفَرُّ | – denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?» | |
| 75:11 | كَلَّا لَا وَزَرَ | Nei! Det finnes intet fristed. | |
| 75:12 | إِلَى رَبِّكَ يَوْمَئِذٍ الْمُسْتَقَرُّ | På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren! | |
| 75:13 | يُنَبَّأُ الْإِنسَانُ يَوْمَئِذٍ بِمَا قَدَّمَ وَأَخَّرَ | På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt. | |
| 75:14 | بَلِ الْإِنسَانُ عَلَى نَفْسِهِ بَصِيرَةٌ | Mennesket blir avklaring mot seg selv, | |
| 75:15 | وَلَوْ أَلْقَى مَعَاذِيرَهُ | selv om han bringer sine unnskyldninger. | |
| 75:16 | لَا تُحَرِّكْ بِهِ لِسَانَكَ لِتَعْجَلَ بِهِ | La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen. | |
| 75:17 | إِنَّ عَلَيْنَا جَمْعَهُ وَقُرْآنَهُ | Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring. | |
| 75:18 | فَإِذَا قَرَأْنَاهُ فَاتَّبِعْ قُرْآنَهُ | Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon. | |
| 75:19 | ثُمَّ إِنَّ عَلَيْنَا بَيَانَهُ | Derpå er det Vår oppgave å utlegge den. | |
| 75:20 | كَلَّا بَلْ تُحِبُّونَ الْعَاجِلَةَ | Nei, dere elsker det som iler hen, | |
| 75:21 | وَتَذَرُونَ الْآخِرَةَ | og lar det hinsidige ligge. | |
| 75:22 | وُجُوهٌ يَوْمَئِذٍ نَّاضِرَةٌ | På den dag finnes strålende ansikter | |
| 75:23 | إِلَى رَبِّهَا نَاظِرَةٌ | som ser på Herren, | |
| 75:24 | وَوُجُوهٌ يَوْمَئِذٍ بَاسِرَةٌ | og på den dag finnes ansikter som er formørkede, | |
| 75:25 | تَظُنُّ أَن يُفْعَلَ بِهَا فَاقِرَةٌ | så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem. | |
| 75:26 | كَلَّا إِذَا بَلَغَتْ التَّرَاقِيَ | Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier, | |
| 75:27 | وَقِيلَ مَنْ رَاقٍ | «Hvem kan gjøre en besvergelse?» | |
| 75:28 | وَظَنَّ أَنَّهُ الْفِرَاقُ | Og den døende forstår at det er avskjeden, | |
| 75:29 | وَالْتَفَّتِ السَّاقُ بِالسَّاقِ | og snor bena om hverandre. | |
| 75:30 | إِلَى رَبِّكَ يَوْمَئِذٍ الْمَسَاقُ | Denne dag går turen til Herren! |
