Norsk gjengivelse med ev. kommentarer |
Si: «Det er blitt åpenbart meg at en flokk dsjinner gav øre, og sa: ’Vi har visselig hørt en bemerkelsesverdig forkynnelse (Koran), |
som leder til rettsindighet! Vi tror på den, og vi vil ikke gi Herren medguder. |
Og Han – opphøyet er Herrens majestet – har ikke lagt seg til hustru eller barn. |
De forstandssvake blant oss uttalte om Gud noe hinsides alt, |
og vi mente at menneske eller dsjinn aldri ville si en løgn om Gud. |
Men det var noen blant menneskene som søkte sammen med noen av dsjinnene, og forøket deres dårlighet, |
og mente, som også dere mente, at Gud ville aldri gjenoppvekke noen. |
Vi søkte over himmelen, men fant den fylt av strenge voktere og ildflammer. |
Vi pleide å ta plass her og der for å lytte, men den som nå lytter, finner en ildflamme som lurer på ham. |
Vi vet ikke om ondt er tiltenkt dem på jorden, eller om Herren har tiltenkt dem det som er godt. |
Visselig er det blant oss rettskafne, og slike som ikke er det. Vi følger forskjellige veier. |
Vi mente at vi aldri kunne sette Gud ut av spill på jorden, og heller ikke forpurre Ham ved flukt. |
Da vi fikk høre ledelsen, trodde vi på den, og den som tror på Herren, han frykter ikke smålighet eller urett. |
Noen av oss har gitt seg Gud i vold, og noen følger det de selv mener er rett: De som har gitt seg Gud i vold, disse har søkt det rette. |
Men de som følger egne veier, de blir brensel for helvete.’» |
«Om de holdt seg på rett vei, ville Vi gi dem rikelig vann å drikke. |
for derved å sette dem på prøve. Og den som snur seg bort fra Herrens formaning, sender Han til en svær straff. |
Bedestedene tilhører Gud, så påkall ingen ved siden av Gud. |
Da Guds tjener stod opp for å påkalle Ham, var de tett omkring ham.» |
Si: «Jeg påkaller kun Herren, og setter ingen ved Hans side.» |
Si: «Jeg formår ikke å gjøre dere ondt eller godt.» |
Si: «Ingen kan beskytte meg mot Gud, og jeg finner ingen tilflukt utenom Ham. |
Meg påligger kun formidling fra Gud og Hans budskap. Den som ikke adlyder Gud og Hans sendebud, har i vente helvetes ild, og der skal de være og bli for alltid. |
Når de så endelig får se det som var stilt dem i utsikt, da vil de få vite hvem som står svakest med hensyn til hjelpere, og tallmessig.» |
Si: «Jeg vet ikke om det som er stilt dere i utsikt er nær, eller om Herren vil gi det utsettelse. |
Han kjenner det skjulte, og Han gjør ingen kjent med Sitt skjulte, |
unntatt et sendebud Han har velbehag i. Og han ferdes med vakt, foran og bak seg, |
så Han kan vite at de har levert Herrens budskap. Han omfatter alt som hos dem er, og opptegner alt nøyaktig.» |