Norsk gjengivelse med ev. kommentarer |
Vi sendte Noa til hans folk: «Advar ditt folk, før en smertelig straff kommer over dem.» |
Han sa: «Hør, mitt folk, jeg er en klar advarer for dere! |
Tjen Gud, og frykt Ham, og adlyd meg, |
så vil Han tilgi deres synder og gi dere en viss frist! Når Guds frist kommer, gis ingen utsettelse, om dere bare visste!» |
Han sa videre: «Herre, jeg har kalt på mitt folk natt og dag, |
men mitt kall har forsterket deres avstandtagen. |
Så ofte som jeg kalte dem, så Du kunne tilgi dem, satte de fingrene i ørene og gjemte seg i sine klær, og turet frem i største hovmod. |
Så kalte jeg på dem åpent, |
og så talte jeg både offentlig og privat, |
og jeg sa: ’Be om Herrens tilgivelse! Han er det som tilgir, |
og så vil Han sende dere strømmende regn fra oven, |
og forstrekke dere med rikdom og barn, og gi dere haver, og gi dere bekker. |
Hva er det med dere, at dere ikke håper på Guds langmodighet, |
da Han jo har skapt dere i utviklingsfaser? |
Har dere ikke sett hvordan Gud har skapt syv himler lagvis, |
og satt månen der som et bluss, og solen som en lysende lampe? |
Gud har latt dere vokse opp av jorden, |
og så lar Han dere vende tilbake dit, og så bringer Han dere frem på nytt. |
Gud har bredt ut jorden for dere som et teppe, |
så dere kan vandre på dens vide veier.’» |
Han fortsatte: «Herre, de har ikke adlydt meg, men fulgt ham, hvis rikdom og barn kun øker hans fortapelse, |
og de har smidd svære renker, |
og sier: ’Oppgi ikke deres guder! Forlat ikke Wadd og Suwa, og ikke Yaroth, Yahok eller Nasr.’ |
De har ført mange vill. La de urettferdige bare tilta i villfarelse!» |
For sine overtredelsers skyld ble de druknet, og ført inn i en ild, og de fant ingen hjelpere utenom Gud. |
Og Noa sa: «Herre, etterlat ikke en eneste av de vantro på jorden! |
Om Du lar dem tilbake, så vil de føre dine tjenere vill, og de vil ikke fostre annet enn syndefulle vantro. |
Herre, tilgi meg og mine foreldre, og enhver som kommer inn i mitt hus som troende, og de troende menn og kvinner! Og la de urettferdige bare tilta i fordervelse.» |