| 1-30 31-44 |
| 70. Alma'arij (Himmelstigen ) : 1-30 | Neste side → |
| Nr. | Den originale teksten (på arabisk) | Norsk gjengivelse med ev. kommentarer | Nr. |
| 70:1 | سَأَلَ سَائِلٌ بِعَذَابٍ وَاقِعٍ | En som spør, etterlyser den tilstundende straff | |
| 70:2 | لِّلْكَافِرينَ لَيْسَ لَهُ دَافِعٌ | for de vantro, som ingen kan avverge, | |
| 70:3 | مِّنَ اللَّهِ ذِي الْمَعَارِجِ | fra Gud, himmelstigens Herre. | |
| 70:4 | تَعْرُجُ الْمَلَائِكَةُ وَالرُّوحُ إِلَيْهِ فِي يَوْمٍ كَانَ مِقْدَارُهُ خَمْسِينَ أَلْفَ سَنَةٍ | til Ham stiger englene og Ånden opp, på en dag hvis utstrekning er femti tusen år. | |
| 70:5 | فَاصْبِرْ صَبْرًا جَمِيلًا | Så vis vakkert tålmod. | |
| 70:6 | إِنَّهُمْ يَرَوْنَهُ بَعِيدًا | De anser den langt borte, | |
| 70:7 | وَنَرَاهُ قَرِيبًا | men Vi ser den nær. | |
| 70:8 | يَوْمَ تَكُونُ السَّمَاء كَالْمُهْلِ | Den dag, når himmelen blir som smeltet kobber, | |
| 70:9 | وَتَكُونُ الْجِبَالُ كَالْعِهْنِ | og fjellene som kardet ull, | |
| 70:10 | وَلَا يَسْأَلُ حَمِيمٌ حَمِيمًا | når venn ikke snakker til venn | |
| 70:11 | يُبَصَّرُونَهُمْ يَوَدُّ الْمُجْرِمُ لَوْ يَفْتَدِي مِنْ عَذَابِ يَوْمِئِذٍ بِبَنِيهِ | når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn, | |
| 70:12 | وَصَاحِبَتِهِ وَأَخِيهِ | sin hustru, sin bror, | |
| 70:13 | وَفَصِيلَتِهِ الَّتِي تُؤْويهِ | sin slekt som gav ham ly, | |
| 70:14 | وَمَن فِي الْأَرْضِ جَمِيعًا ثُمَّ يُنجِيهِ | og alle som på jorden er, om dette så berget ham. | |
| 70:15 | كَلَّا إِنَّهَا لَظَى | Men nei, det er en luende ild, | |
| 70:16 | نَزَّاعَةً لِّلشَّوَى | som tar hele huden av hodet, | |
| 70:17 | تَدْعُو مَنْ أَدْبَرَ وَتَوَلَّى | som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort, | |
| 70:18 | وَجَمَعَ فَأَوْعَى | som samlet og la i lader. | |
| 70:19 | إِنَّ الْإِنسَانَ خُلِقَ هَلُوعًا | Mennesket er av natur småskårent. | |
| 70:20 | إِذَا مَسَّهُ الشَّرُّ جَزُوعًا | Når ondt treffer ham, er han engstelig, | |
| 70:21 | وَإِذَا مَسَّهُ الْخَيْرُ مَنُوعًا | og når godt overgår ham, er han påholden. | |
| 70:22 | إِلَّا الْمُصَلِّينَ | Unntatt er de som forretter bønnen, | |
| 70:23 | الَّذِينَ هُمْ عَلَى صَلَاتِهِمْ دَائِمُونَ | og som er vedholdende i bønnen, | |
| 70:24 | وَالَّذِينَ فِي أَمْوَالِهِمْ حَقٌّ مَّعْلُومٌ | som i det de eier anerkjenner en rett | |
| 70:25 | لِّلسَّائِلِ وَالْمَحْرُومِ | for tiggeren og den trengende, | |
| 70:26 | وَالَّذِينَ يُصَدِّقُونَ بِيَوْمِ الدِّينِ | og som tror på dommens dag, | |
| 70:27 | وَالَّذِينَ هُم مِّنْ عَذَابِ رَبِّهِم مُّشْفِقُونَ | de som bever for Herrens straff, | |
| 70:28 | إِنَّ عَذَابَ رَبِّهِمْ غَيْرُ مَأْمُونٍ | for Herrens straff kan ingen føle seg trygg, | |
| 70:29 | وَالَّذِينَ هُمْ لِفُرُوجِهِمْ حَافِظُونَ | som holder sitt kjønnsliv i tømme, | |
| 70:30 | إِلَّا عَلَى أَزْوَاجِهِمْ أَوْ مَا مَلَكَتْ أَيْمَانُهُمْ فَإِنَّهُمْ غَيْرُ مَلُومِينَ | unntatt overfor sine hustruer og sine slavinner, for da kan de ikke bebreides, |
