| 1-30 31-52 |
| 68. Alqalam (Pennen ) : 1-30 | Neste side → |
| Nr. | Den originale teksten (på arabisk) | Norsk gjengivelse med ev. kommentarer | Nr. |
| 68:1 | ن وَالْقَلَمِ وَمَا يَسْطُرُونَ | Ved pennen, og det man skriver! | |
| 68:2 | مَا أَنتَ بِنِعْمَةِ رَبِّكَ بِمَجْنُونٍ | Du er ikke besatt, takket være Guds nåde. | |
| 68:3 | وَإِنَّ لَكَ لَأَجْرًا غَيْرَ مَمْنُونٍ | Du har velfortjent lønn i vente. | |
| 68:4 | وَإِنَّكَ لَعَلى خُلُقٍ عَظِيمٍ | Du har en høy karakter. | |
| 68:5 | فَسَتُبْصِرُ وَيُبْصِرُونَ | Du vil se, og de vil se, | |
| 68:6 | بِأَييِّكُمُ الْمَفْتُونُ | hvem av dere som er hjemsøkt av fristelse. | |
| 68:7 | إِنَّ رَبَّكَ هُوَ أَعْلَمُ بِمَن ضَلَّ عَن سَبِيلِهِ وَهُوَ أَعْلَمُ بِالْمُهْتَدِينَ | Herren kjenner best hvem som forviller seg bort fra Hans vei, og Han kjenner best hvem som er på rett vei. | |
| 68:8 | فَلَا تُطِعِ الْمُكَذِّبِينَ | Hør ikke etter dem som fornekter! | |
| 68:9 | وَدُّوا لَوْ تُدْهِنُ فَيُدْهِنُونَ | De ønsker at du viser kompromissvilje, så vil de gjøre det samme. | |
| 68:10 | وَلَا تُطِعْ كُلَّ حَلَّافٍ مَّهِينٍ | Hør ikke etter hver foraktelig storsverger, | |
| 68:11 | هَمَّازٍ مَّشَّاء بِنَمِيمٍ | som baktaler folk og går rundt med rykter, | |
| 68:12 | مَنَّاعٍ لِّلْخَيْرِ مُعْتَدٍ أَثِيمٍ | som hindrer det som godt er, som begår overtredelser i synd, | |
| 68:13 | عُتُلٍّ بَعْدَ ذَلِكَ زَنِيمٍ | rå og påtrengende, | |
| 68:14 | أَن كَانَ ذَا مَالٍ وَبَنِينَ | fordi han har rikdom og sønner. | |
| 68:15 | إِذَا تُتْلَى عَلَيْهِ آيَاتُنَا قَالَ أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ | Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager.» | |
| 68:16 | سَنَسِمُهُ عَلَى الْخُرْطُومِ | Vi skal merke ham på snuten! | |
| 68:17 | إِنَّا بَلَوْنَاهُمْ كَمَا بَلَوْنَا أَصْحَابَ الْجَنَّةِ إِذْ أَقْسَمُوا لَيَصْرِمُنَّهَا مُصْبِحِينَ | Vi har satt dem på prøve, som Vi satte haveeierne på prøve, da de bedyret at de visselig skulle høste den om morgenen, | |
| 68:18 | وَلَا يَسْتَثْنُونَ | uten å gjøre unntagelsen («om Gud vil»). | |
| 68:19 | فَطَافَ عَلَيْهَا طَائِفٌ مِّن رَّبِّكَ وَهُمْ نَائِمُونَ | Men en hjemsøkelse fra Herren hjemsøkte den mens de sov, | |
| 68:20 | فَأَصْبَحَتْ كَالصَّرِيمِ | og om morgenen var den som en stubbmark. | |
| 68:21 | فَتَنَادَوا مُصْبِحِينَ | Om morgenen ropte de til hverandre: | |
| 68:22 | أَنِ اغْدُوا عَلَى حَرْثِكُمْ إِن كُنتُمْ صَارِمِينَ | «Kom dere tidlig av gårde til deres marker, om dere skal høste.» | |
| 68:23 | فَانطَلَقُوا وَهُمْ يَتَخَافَتُونَ | Så drog de av gårde, idet de hvisket til hverandre. | |
| 68:24 | أَن لَّا يَدْخُلَنَّهَا الْيَوْمَ عَلَيْكُم مِّسْكِينٌ | «Ingen fattig stakkar skal i dag komme inn til oss.» | |
| 68:25 | وَغَدَوْا عَلَى حَرْدٍ قَادِرِينَ | De gikk tidlig, bestemte og effektive. | |
| 68:26 | فَلَمَّا رَأَوْهَا قَالُوا إِنَّا لَضَالُّونَ | Men da de fikk se den, sa de: «Vi må ha gått feil, | |
| 68:27 | بَلْ نَحْنُ مَحْرُومُونَ | – nei, vi er blitt plyndret!» | |
| 68:28 | قَالَ أَوْسَطُهُمْ أَلَمْ أَقُل لَّكُمْ لَوْلَا تُسَبِّحُونَ | Den mest rimelige blant dem sa: «Sa jeg ikke til dere: ’Hvorfor gir dere ikke lovprisning?’» | |
| 68:29 | قَالُوا سُبْحَانَ رَبِّنَا إِنَّا كُنَّا ظَالِمِينَ | Da sa de: «Ære være Herren! Vi handlet visselig ondt.» | |
| 68:30 | فَأَقْبَلَ بَعْضُهُمْ عَلَى بَعْضٍ يَتَلَاوَمُونَ | Og de vendte seg mot hverandre med gjensidige bebreidelser. |
