| Norsk gjengivelse med ev. kommentarer |
| Ved pennen, og det man skriver! |
| Du er ikke besatt, takket være Guds nåde. |
| Du har velfortjent lønn i vente. |
| Du har en høy karakter. |
| Du vil se, og de vil se, |
| hvem av dere som er hjemsøkt av fristelse. |
| Herren kjenner best hvem som forviller seg bort fra Hans vei, og Han kjenner best hvem som er på rett vei. |
| Hør ikke etter dem som fornekter! |
| De ønsker at du viser kompromissvilje, så vil de gjøre det samme. |
| Hør ikke etter hver foraktelig storsverger, |
| som baktaler folk og går rundt med rykter, |
| som hindrer det som godt er, som begår overtredelser i synd, |
| rå og påtrengende, |
| fordi han har rikdom og sønner. |
| Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager.» |
| Vi skal merke ham på snuten! |
| Vi har satt dem på prøve, som Vi satte haveeierne på prøve, da de bedyret at de visselig skulle høste den om morgenen, |
| uten å gjøre unntagelsen («om Gud vil»). |
| Men en hjemsøkelse fra Herren hjemsøkte den mens de sov, |
| og om morgenen var den som en stubbmark. |
| Om morgenen ropte de til hverandre: |
| «Kom dere tidlig av gårde til deres marker, om dere skal høste.» |
| Så drog de av gårde, idet de hvisket til hverandre. |
| «Ingen fattig stakkar skal i dag komme inn til oss.» |
| De gikk tidlig, bestemte og effektive. |
| Men da de fikk se den, sa de: «Vi må ha gått feil, |
| – nei, vi er blitt plyndret!» |
| Den mest rimelige blant dem sa: «Sa jeg ikke til dere: ’Hvorfor gir dere ikke lovprisning?’» |
| Da sa de: «Ære være Herren! Vi handlet visselig ondt.» |
| Og de vendte seg mot hverandre med gjensidige bebreidelser. |
