| Norsk gjengivelse med ev. kommentarer |
| Dere som tror, oppfyll det som er fastsatt! Planteetere er tillatt for dere, unntatt det som særskilt nevnes. Men dere må ikke anse det fritt å drive jakt når dere er sakralisert for pilegrimsritualet. Gud bestemmer det Han vil. |
| Dere som tror, respekter det sakrale i Guds kultsymboler, den fredlyste måned, offerdyrene av alle slag, og pilegrimene underveis til den hellige moské, idet de søker sin Herres gunst og velbehag. Men når dere har trådt ut av pilegrimens hellige status, da kan dere drive jakt. La ikke motvilje mot et folk som har stengt dere ute fra den hellige moské forlede dere til aggresjon. Hjelp hverandre henimot fromhet og gudsfrykt, ikke mot synd og fiendskap. Vis gudsfrykt, for Gud er streng i Sin straff. |
| Forbudt som føde for dere er det selvdøde, blod, svinekjøtt, alt som er helliget en annen enn Gud, det som er kvalt, eller drept ved slag eller fall eller er stanget i hjel, eller som er angrepet av rovdyr, med mindre dere har nådd å slakte det rituelt, samt det som er slaktet ved en hedensk offerstein. Likeledes er det forbudt å utforske skjebnen ved spådomspiler. Dette er synd. I dag har de vantro oppgitt håpet om å rå med deres religion. Så frykt dem ikke, men frykt Meg! I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere. Men om noen tvinges av hunger til å overtre et spiseforbud, uten ond lyst, så er Gud tilgivende, nåderik. |
| Man spør deg hva som er lovlig mat. Si: «Tillatt for dere er alle gode ting. Og når dere har lært opp jakthunder, og fugler, slik Gud har lært dere, så spis det de bringer dere, og påkall Guds navn over det. Frykt Gud, Gud er rask i avregningen!» |
| I dag er alle gode ting tillatt for dere! Skriftfolkenes mat er tillatt for dere, og deres mat er tillatt for dem! Likeledes ærbare kvinner blant de troende, og ærbare kvinner blant dem som mottok skriften før dere, såfremt dere gir dem deres gave som ærbare menn, ikke som slike som driver utukt eller holder elskerinner. Den som fornekter troen, hans gjerninger er intet verdt. I det hinsidige liv er han blant taperne. |
| Dere som tror, når dere stiller opp til bønn, vask ansiktet og hendene opp til albuen. Tørk over hodet, og vask føttene opp til anklene. Hvis dere er urene, så foreta renselse, er dere syke, eller på reise, eller kommer fra avtredet, eller fra samkvem med kvinner, og dere ikke finner vann, så ta fin sand og gni ansiktet og hendene med den. Gud ønsker ikke å pålegge dere en byrde, men Han ønsker å gjøre dere rene og fullbyrde Sin nåde mot dere, så dere må bli takknemlige. |
| Kom i hu Guds nåde mot dere, og den pakt som Han sluttet med dere, da dere svarte: «Vi har hørt, og vi adlyder.» Frykt Gud, Gud vet hva som bor i hjertene. |
| Dere som tror, stå fast ved det rette, som vitner for Gud, og må ikke motviljen mot visse mennesker forlede dere til ikke å være rettferdige. Vis rettferdighet, dette er gudsfrykten nærmest. Frykt Gud, Gud er vel underrettet om det dere gjør. |
| Gud har lovet dem som tror og lever rettskaffent, at de skal få tilgivelse og en stor lønn. |
| Men de som er vantro og forkaster Vårt ord, disse er helvetes beboere. |
| Dere som tror, kom i hu Guds nåde mot dere, da et folk ønsket å legge hånd på dere, og Han holdt deres hender tilbake. Så frykt Gud, på Gud må de troende forlate seg. |
| Gud sluttet en pakt med Israels barn. Vi lot tolv høvdinger fremstå blant dem, og Gud sa: «Jeg er med dere! Om dere forretter bønnen og gir det rituelle bidrag, tror på Mine sendebud og gir dem støtte, og gir Gud et vakkert lån, vil Jeg visselig stryke ut deres misgjerninger og føre dere inn i paradisets haver, hvor bekker strømmer. Den som etter dette viser vantro, har veket av fra den rette vei! |
| Fordi de brøt sin pakt, har Vi forbannet dem og forherdet deres hjerter, så de forvrir ordene ut av sin sammenheng, og har glemt en del av sin formaning. Du vil stadig oppdage falskhet fra dem, unntatt noen få. Men forlat dem og tilgi. Gud elsker dem som gjør vel! |
| Vi sluttet også en pakt med dem som sier: «Vi er kristne.» Men de har glemt en del av sin formaning. Og så har vi fremkalt fiendskap og hat blant dem til oppstandelsens dag. Gud vil fortelle dem hva de har stelt i stand. |
| Dere skriftens folk! Vårt sendebud er nå kommet til dere for å klargjøre meget av det dere har skjult av skriften, og stryke over meget. Et lys er kommet til dere fra Gud og skriftens klare ord, |
| hvorved Gud leder dem som søker Hans velbehag på fredens veier. Han fører dem fra mørket til lyset ved Sin bestemmelse og leder dem på den rette vei. |
| De er vantro som sier: «Gud er Kristus, Marias sønn.» Si: «Hvem kan vel utrette det ringeste mot Gud, om Han ønsket å tilintetgjøre Kristus, Marias sønn, hans mor, og alle som er på jorden?» Guds er herredømmet over himlene og på jord og alt som mellom dem er. Han skaper det Han vil! Gud evner alle ting! |
| Jødene og de kristne sier: «Vi er Guds barn som Han elsker.» Si: «Hvorfor straffer Han dere da for deres synd? Nei, dere er bare alminnelige mennesker som Han har skapt.» Han tilgir dem Han bestemmer, og straffer dem Han bestemmer. Guds er herredømmet over himlene og jorden og alt som mellom dem er. Hos Ham er reisen slutt. |
| Dere skriftens folk! Vårt sendebud er nå kommet til dere for etter et profet‑mellomrom å gi dere klar beskjed, slik at dere ikke skal kunne si: «Ingen budbringer med godt budskap eller en advarer er kommet til oss!» Men nå er det kommet en budbringer med godt budskap, og en advarer! Gud evner alle ting! |
| En gang sa Moses til sitt folk: «Mitt folk, kom i hu Guds godhet mot dere, da Han oppreiste profeter blant dere, gjorde dere til herskere og gav dere det Han ikke hadde gitt noen i hele verden. |
| Mitt folk, tred inn i Det hellige land, som Gud har bestemt for dere! Snu ikke om og dra tilbake, for da vil dere vende om som tapere!» |
| De svarte: «Moses, det er et sterkt og stridbart folk i landet. Vi vil aldri komme inn i det før de drar ut. Så hvis de drar ut, vil vi dra inn.» |
| Da sa to menn av dem som fryktet Gud og som Gud hadde vist nåde: «Dra mot dem gjennom porten! Når dere er kommet inn, vil dere seire! Forlat dere på Gud såfremt dere er troende!» |
| Men de sa: «Moses, vi vil aldri komme inn så lenge de andre er der! Gå du, og din Herre, og kjemp! Vi blir sittende her!» |
| Så sa Moses: «Herre, jeg befaler ikke over andre enn meg selv og min bror, så gjør skille mellom oss og de syndige folk!» |
| Gud sa: «Så skal landet være dem forholdt i førti år, og de skal streife om på jorden. Fortvil du ikke over det syndige folk!» |
| Fremles for dem sannferdig beretningen om Adams to sønner da de brakte offer, og det ble mottatt fra den ene, men ikke fra den andre. Denne sa: «Jeg skal sannelig slå deg i hjel!» Og den andre svarte: «Gud tar bare imot fra de gudfryktige! |
| Hvis du løfter din hånd mot meg for å drepe meg, så løfter ikke jeg min hånd mot deg! For jeg frykter Gud, all verdens Herre. |
| Jeg ønsker at du må bære min synd i tillegg til din egen, og bli av Ildens folk. Det er illgjerningsmenns lønn!» |
| Men han ble drevet til å drepe sin bror. Så han drepte ham og ble en av taperne. |
