| Norsk gjengivelse med ev. kommentarer |
| Dette er Koranens og en klar skrifts ord, |
| ledelse og godt budskap til de troende, |
| som forretter bønnen, gir det rituelle bidrag, og er forvisset om det hinsidige liv. |
| De som ikke tror på det hinsidige, i deres øyne har Vi latt deres gjerninger fortone seg prydelige, så de vandrer i blinde. |
| Disse har en ond straff i vente, og i det hinsidige er det de største taperne. |
| Du mottar Koranen fra Én som er vis, som vet. |
| Moses sa til sin familie: «Jeg har fått øye på en ild. Jeg skal bringe dere underretning om den, eller bringe dere en brann, om dere måtte ønske å varme dere.» |
| Da han kom hen til den, ropte en røst: «Velsignet er Han, som er i ilden, og han som er ved den! Ære være Gud, all verdens Herre! |
| Moses, se, det er Jeg, Gud, den Mektige, den Vise. |
| Kast staven din!» Da han så den bevege seg som en slange, snudde han ryggen og flyktet uten å vende seg. «Moses, vær ikke redd! Hos meg trenger ikke sendebudene å frykte, |
| unntatt den som gjør urett. Om han så etter urett bytter til godt, så er Jeg tilgivende, nåderik. |
| Stikk din hånd inn på brystet, og den vil komme ut hvit, men uskadd. Dette er av de ni tegn til Farao og hans folk. De er et ugudelig folk.» |
| Da Våre tegn kom til dem klart og tydelig, sa de: «Dette er skjære trolldom.» |
| Og de bestred dem i urett og hovmod, mens de i seg selv var overbevist av dem. Se hva enden ble for dem som sprer fordervelse! |
| Vi gav i sin tid David og Salomo visdom, og de sa: «Gud være lovet, som har gitt oss fortrinn fremfor mange av sine troende tjenere.» |
| Salomo ble Davids arvtager, og han sa: «Hør folk, vi er blitt lært fuglenes tale, og er blitt gitt av alle ting. Dette er i sannhet en klar gunstbevisning.» |
| For Salomo ble hans hærskarer samlet, dsjinner, mennesker, fugler, oppstilt på rad og rekke, |
| til de kom til maurdalen, og en maur sa: «Maur, gå inn i deres boliger, så Salomo og hans hær ikke tramper dere i hjel uten at de merker det. |
| Salomo smålo ved dens tale, og sa: «Herre, gi meg å takke for Din nåde som Du har vist meg og mine foreldre, og at jeg må leve rettskaffent som Deg behager. Og la meg gå inn, ved Din nåde, blant Dine rettferdige tjenere.» |
| Og han inspiserte fuglene, og sa: «Hvordan har det seg at jeg ikke ser hærfuglen? Er den fraværende? |
| Jeg vil gi ham en streng refselse, eller drepe ham, eller han må komme til meg med en klar grunn.» |
| Han lot ikke lenge vente på seg, og sa: «Jeg har fått rede på noe, som du ikke kjenner til, og kommer til deg fra Saba med sikker informasjon. |
| Jeg fant at en kvinne hersket over dem, hun er blitt gitt av alle ting, og har en stor trone. |
| Jeg fant at hun og hennes folk tilber solen, istedenfor Gud. Satan har latt deres gjerninger fortone seg prydelige for dem, og han stenger dem ute fra veien, og de finner ikke rett vei, |
| så de bøyer seg ikke for Gud, som bringer frem det skjulte i himlene og på jord, som vet hva dere skjuler og hva dere bringer åpent frem. |
| Gud! Det er ingen gud unntatt Ham, den herlige trones Herre.» |
| Da sa Salomo: «Vi skal se om du taler sant eller farer med løgn. |
| Dra av gårde med dette brev fra meg, og lever det til dem! Trekk deg så bort, og se hva de svarer!» |
| Dronningen sa: «Mitt råd, jeg har fått et aktverdig brev. |
| Det er fra Salomo, og lyder: ’I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn. |
