| Norsk gjengivelse med ev. kommentarer |
| Ta Ha |
| Vi har ikke åpenbart Koranen for deg for å gjøre deg ulykkelig, |
| men som påminnelse for den som frykter Gud, |
| og som åpenbaring fra Ham, som skapte jorden og de høye himler. |
| Den Barmhjertige sitter i ro på tronen. |
| Ham tilhører alt i himlene og på jord, det som derimellom er, og det som er under jorden. |
| Tal bare høyt, for Han kjenner det hemmelige selv om det er godt skjult. |
| Gud, det er ingen gud unntatt Ham. Hans er de vakreste navn. |
| Har du hørt beretningen om Moses? |
| Da han fikk se en ild, sa han til sitt husfolk: «Bli her! Jeg har oppdaget en ild. Kanskje jeg kan hente varme fra den, eller jeg kan finne ledelse ved ilden.» |
| Da han gikk frem til den, lød en stemme: «Moses! |
| Jeg er Herren! Ta av deg sandalene! Du er i den hellige dal Tuwa. |
| Jeg har utvalgt deg! Så lytt til det som blir åpenbart! |
| Jeg er Gud. Det er ingen gud unntatt Meg. Så tjen Meg, og forrett bønnen til Min ihukommelse! |
| Timen kommer. Men Jeg holder den skjult en stakket stund, så enhver kan belønnes etter sin innsats. |
| La ikke noen holde deg tilbake fra den, som ikke tror på den, og som følger sine egne lyster, så du ikke går til grunne. |
| Men hva er det du har i din høyre hånd, Moses?» |
| Han svarte: «Det er min stav. Jeg støtter meg på den, og slår ned løv med den til småfeet, og jeg har også andre anvendelser for den.» |
| Han sa: «Kast den, Moses!» |
| Så kastet han den, og se, den ble til en buktende slange. |
| Han sa: «Grip den, og frykt ikke! Vi skal gjøre den slik den var. |
| Og stikk hånden din under armen, og du vil ta den frem igjen hvit, men uskadd. Dette som et annet jærtegn, |
| for å vise deg noen av Våre større tegn. |
| Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig.» |
| Moses svarte: «Herre, gjør mitt bryst åpent for oppgaven, |
| og gjør mitt oppdrag lett for meg. |
| Løs mitt tungebånd, |
| så de må forstå min tale! |
| Og gi meg en medhjelper blant mine, |
| Aron, min bror. |
