| Norsk gjengivelse med ev. kommentarer |
| Dette er den klare skriftens ord. |
| Vi har åpenbart den som en arabisk Koran, så dere må forstå. |
| Vi forteller deg den vakreste fortelling når Vi nå åpenbarer denne del av Koranen, selv om du tidligere var likegyldig. |
| En gang sa Josef til sin far: «Far, jeg så elleve stjerner samt solen og månen, jeg så dem kaste seg ned foran meg.» |
| Han svarte: «Hør, min sønn, fortell ikke ditt drømmesyn til dine brødre, ellers smir de renker mot deg. Satan er menneskets klare fiende. |
| Slik vil Herren utvelge deg og lære deg å tyde hendingene, og fullbyrde Sin nåde mot deg og Jakobs slekt, som Han tidligere fullbyrdet den mot dine fedre, Abraham og Isak. Herren vet, er vis!» |
| Josef og hans brødre var jærtegn for dem som stiller spørsmål. |
| De sa: «Josef og hans bror er sannelig kjærere for vår far enn vi, enda vi er mange. Vår far er klart på villspor! |
| Drep Josef, eller forjag ham til fremmed land. Så vil dere få all plass alene for deres fars åsyn og kan leve som rettskafne folk når han er borte.» |
| En av dem sa: «Ikke drep Josef, men kast ham i brønnens dyp. Så vil en eller annen karavane plukke ham opp, om dere gjør slik.» |
| Så sa de: «Hva er det med deg, far, at du ikke stoler på oss når det gjelder Josef? Vi ønsker ham bare godt. |
| Send ham med oss i morgen, så han kan more seg og leke. Vi skal passe på ham!» |
| Han svarte: «Det bekymrer meg at dere skal dra av gårde med ham, jeg er redd for at sjakalen kan spise ham mens dere er uoppmerksomme.» |
| De sa: «Om sjakalen spiser ham når vi er så mange, da er vi sannelig tapere!» |
| Da de så hadde tatt ham med og var blitt enige om å kaste ham i brønnens dyp, åpenbarte Vi ham: «Du vil minne dem om denne deres dåd når de ingenting aner.» |
| Om kvelden kom de gråtende til sin far og sa: |
| «Far, vi gikk bort for å løpe om kapp og lot Josef bli igjen ved tingene våre. Og så spiste sjakalen ham. Men du tror oss vel ikke selv om vi snakker sant.» |
| De brakte falskt blod på hans skjorte. Han sa: «Nei, dette er noe dere selv har funnet på. Nå trengs tålmod og standhaftighet! Gud alene kan påkalles om hjelp mot det dere forteller.» |
| Så kom en karavane, og de sendte ut en mann, en vannhenter. Han kastet ned bøtten og ropte: «Dette var hell! Her er en ung gutt!» Og de skjulte ham som handelsvare. Men Gud visste hva de gjorde. |
| De solgte ham for en ussel pris, noen få dinarer, så her viste de måtehold. |
| Mannen som kjøpte ham var fra Egypt, og sa til sin hustru: «Ta vel imot ham! Kanskje han kan være oss til nytte, eller at vi kan adoptere ham.» Slik gav Vi Josef fotfeste i landet, så Vi kunne lære ham å tyde hendingene. Gud mestret sin sak. Men folk flest forstår ingenting. |
| Da han nådde moden alder, gav Vi ham innsikt og visdom. Slik lønner Vi dem som gjør godt. |
| Nå ville hun, som han var i huset hos, forføre ham, stengte dørene og sa: «Kom igjen!» Han svarte: «Gud være min tilflukt! Han er min Herre, og Han har gitt meg et godt sted å være. Urettferdige går det ikke godt!» |
| Hun hadde lyst på ham, og han hadde lyst på henne. Så hvis han nå ikke hadde sett et avgjørende tegn fra Herren! Dette, så Vi kunne vende bort fra ham ondskap og skjensel. Han var av Våre oppriktige tjenere. |
| De løp om kapp til døren, og hun rev i stykker skjorten hans bak. I døren møtte de husets herre, og hun sa: «Hvilken lønn fortjener vel den som har onde hensikter overfor din kone, annet enn at han fengsles eller får en smertefull straff?» |
| Josef sa: «Det var hun som ville forføre meg.» En i hennes husholdning uttalte seg: «Hvis skjorten hans er revet foran, så taler hun sant, og han lyver. |
| Hvis skjorten hans er revet bak, så lyver hun, og han er sannferdig.» |
| Da han nå så at skjorten var revet bak, sa han: «Dette hører til deres kvinnerenker. Sannelig, deres renker er uhyrlige! |
| Josef, snu deg vekk fra dette! Og du, be om tilgivelse for din synd! Du har begått et feiltrinn.» |
| Kvinnene i byen sa: «Stormannens hustru prøver å forføre sin unge tjener. Han har gjennomtrengt henne med kjærlighet. Vi anser henne klart å være på gale veier.» |
