Sura: 11. Aal Imran (Imrans hus). Vers: 81-1 av 123
Nr. | Den originale teksten (på arabisk) | Norsk gjengivelse med ev. kommentarer | Nr. |
81 | قَالُواْ يَا لُوطُ إِنَّا رُسُلُ رَبِّكَ لَن يَصِلُواْ إِلَيْكَ فَأَسْرِ بِأَهْلِكَ بِقِطْعٍ مِّنَ اللَّيْلِ وَلاَ يَلْتَفِتْ مِنكُمْ أَحَدٌ إِلاَّ امْرَأَتَكَ إِنَّهُ مُصِيبُهَا مَا أَصَابَهُمْ إِنَّ مَوْعِدَهُمُ الصُّبْحُ أَلَيْسَ الصُّبْحُ بِقَرِيبٍ |
Utsendingene sa: «Hør, Lot, vi er Herrens utsendinger. De vil aldri få tak i deg, så dra du og dine i en nattestund. Ingen av dere må snu seg tilbake, unntatt din hustru! Hun vil bli rammet av det som overgår de andre. Tiden for dem er morgenstunden. Er ikke morgenstunden nær?» | 81 |