Det har kommet flere spørsmål i forbindelse med Koranens stilling til vold. I denne artikkelen skal vi forsøke å svare på dem. Spørsmålet selv skriver vi slik det har forekommet til oss. Dere henviser til et vers i Koranen for å bevise at det er forbudt i islam å drepe et uskyldig menneske. Dette verset dere henviser til er egentlig rettet til jøder og ikke til muslimer. Derfor passer dette ikke som bevis. (K. 5:35-36): Derfor har vi pålagt Israels barn: Den som dreper et menneske, - uten at det gjelder blodhevn vår rettelse: uten at det gjelder mord eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten. Våre sendebud kom til dem med klar beskjed, men efter dette har mange av dem vist lettsindighet.
SvarMuslimer er enig i at Koranen, først og fremst, retter seg til dem som tror på den. Alt som står i Koranen er egentlig Guds budskap til muslimene. Dette er siden det er meningløst å snakke til noen som ikke tror på Koranen annet enn å diskutere selve troen med dem. Ellers ville man spørre seg selv: Hvorfor står dette i Koranen i det hele tatt? Er det bare for å fortelle at det en gang var skrevet? Selvfølgelig er svaret nei. Dette verset og alle liknende vers som tilsynelatende snakker om eller til andre grupper enn muslimer, er muslimene allikevel første målgruppe. Dette fenomenet er kjent blant muslimer som ”Shar’u men qablana”. Legg merke til at verset startet med å si: ”Derfor”. Dette har noe å gjøre med de forrige vers som forteller om Adams to sønner der en av dem drepte den andre. Denne hendelsen gjorde at Gud har pålagt Israels barn osv. I så fall er det ingen grunn for å tro at jødene er en sær gruppe, i forhold til drap på andre. I "Al asas fi attafsir til Shaykh Said Hawwa står det "Denne regelen er fast i alle Guds åpenbaringer. Israels sønner er nevnt her bare for at det var Torah som var første Guds bok med denne reglen" (dvs skriftlig).