(Bildet av Gerhard Gellinger fra Pixabay )

Denne skapningen (spermien) inneholder enorme mengder av sensitive og livsviktige data, lagret på et mystisk format, kombinert med enorme mengder programmer «arbeids-kommmandoer» som styrer livssyklusen til et helt menneske. I tillegg er han utstyrt med en hale som har til hensikt å føre dette legemet fram til målet (egget). Når dette målet er nådd melder halen seg ut av spillet og begår selvmord. I tillegg er den lille skapningen utstyrt med en verktøykasse (kjemiske stoffer) som brukes for å lage hull i eggets overfalte slik at spermien kan komme inn hvis han en gang kommer fram til målet. Spermien er også utstyrt med energi som er nødvendig for at han skal kunne bevege seg raskt og effektivt.

Av de arbeids-kommmandoer som er lagret i denne mikroskopiske skapningen er at han, med en gang han blir sluppet ut i det fri, skal rette nesen mot det ettersøkte egget som ligger og venter et eller annet sted. Sammenliknet med en normal menneskekropp vil avstanden i forhold til spermien tilsvare ca. 80 kilometer. Rutinen forteller han hvordan han skal oppføre seg både underveis, når han når frem og når han har kommet seg inn i egget.

Det finnes så mange rutiner at de dekker alle prosessene som skjer fra det øyeblikket spermien og egget smelter sammen til det blir et lite fullkomment menneske.

Rutinene beskriver f.eks. hvordan kromosomene fra spermien og kromosomene fra egget setter seg sammen og forhandler seg fram til felles avtale om alle egenskapene til det framtidige mennesket de er i ferd med å skape: skal jeg ta meg av hudfargen? Ja, gjør det du. Jeg tar meg av nesen, OK? OK. Du tar deg av ørene. Nei, jeg tar meg av måten han går på, du tar deg av ørene og slik går det til tusenvis av egenskaper er avtalt.

En av arbeids-kommmandoeneforteller den nye cellen at «du skal dele deg på den og den måten så og så lenge, så skal du dele deg på en annen måte og når det har gått så og så mange dager skal du begynne å lage nese, ører eller armer og bein. Og det må selvfølgelig beskrives nøye hvordan disse tingene skal lages også. Når den og den tiden er gått skal nervesystemet begynne å utvikles. Lunger, mage, nyrer, hørsel, syn, blod, hjerne, bein og tusenvis av ting lages i løpet av 9 måneder. Hver eneste av disse er så omfattende at ingen fabrikk i kloden kan ta seg av liknende rolle. Produksjonen av syns-systemet, med skapning av øyedeler, nervesystemet som tilhører, støtteapparatene som følger med i tillegg til bruksanvisningen som lagres et eller annet sted .. alt dette lages i all stilhet i det lille mørke hjørnet i livmoren. Og alle slike rutiner er lagret i denne mikroskopiske eggcellen.

Egget er også utstyrt med noe liknende, men selvfølgelig tilpasset sin funksjon. Egget får blant annet beskjed om å sitte et sted å vente på sin andre halvdel. Hvis han (spermien) dukker opp skal hun godta han når han banker på, men med en gang den første har kommet seg inn skal egget ta sine forholdsregler slik at ingen flere kommer inn. Og fra det øyeblikket begynner tusenvis av operasjoner og prosesser å koordineres og utføres. Kroppen tar bare vare på befruktede egg. Alle egg som ikke blir befruktet dør og blir kastet ut av kroppen.

Kromosomene som er gjemt i denne lille halv-cellen omfatter detaljerte beskrivelser av det mennesket de prøver å lage: hudfargen, formen på nesen, fargen på øynene, ørenes fasong, høyden, utseende på munnen, tennene osv osv. I tillegg er det lagret en enorm mengde av potensialer. Blir han f.eks. en fotballstjerne eller fotballidiot, bokser, bryter eller pyse, rask eller treg, klok eller dum, tålmodig eller ikke, snill eller slem ... Ikke bare det, men også måten man kommer til å snakke på, rooolig eller fort, pent eller stygt, fin radiostemme eller plagsom, måten man går på, om man går pent eller humpete, måten man spiser på … I mange tilfeller er det lagret detaljer som man ikke selv er klar over, som f.eks. refleksmønster; om man takler overraskelser eller om man blir stresset, om man danser med beina når man venter på bussen eller om man står helt stille, og så mange detaljer at det er umulig å telle.

Enda mer komplisert er at dette enorme datavarehuset blir laget av to tilsynelatende dumme enkle små kuler som kalles testikler og eggstokker. Denne lille fabrikken hos menn produserer rundt 200 millioner slike datavarehus hver eneste dag. Hvor stor fabrikk og hvor mange dataingeniører og diverse ansatte hadde vi trengt for å produsere et fullstendig liknende datasystem?

Tenk deg nå at denne fabrikken som produserer alt dette er i seg selv laget av en annen liknende fabrikk. Vi har her med andre ord en fabrikk som produserer ekstremt kompliserte datavarehus samtidig som den produserer fabrikker som igjen skal produsere datavarehus. Til sammenlikning har vi ingen fabrikker som produserer biler og som samtidig produserer fabrikker som seg selv som kan videreføre produksjonen av denne typen biler.

Hvis vi nå spør oss om hva slags intelligens som finnes i denne testikkel- og eggstokk-fabrikken? Hvem styrer produksjonen, hvem designer produktene, hvem koordinerer arbeidet, hvem legger planene og setter visjonene? Hvem importerer råvarene fra omverdenen og hvem tar seg av lager-avdelingen? Hvem tar seg av markedsføringen og hvem står bak transporten ut av fabrikken?

Kan alt dette skje blindt uten noe som helst fornuft eller høyere intelligens bak som har et eller annet mål med prosessen?

 

La oss fortsette å se på blind evolusjon og hva den møter av utfordringer. Her tar vi noen eksempler.

Han- og hunkjønn i naturen.
Evolusjonensteorien sier at alt har utviklet seg av en enkel celle som har oppstått et eller annet sted. Greit nok. Cellen har gjennom millioner av år opplevd mutasjoner noe som har produsert variasjon i artene. Naturlig seleksjon sørger for at den mest egnede arten eller gruppen overlever videre.

 

Cellen var i utgangspunktet ukjønnet og formerte seg selv uten behov for hannkjønn og hunkjønn. Hva er det som gjorde at utviklingen valgte den mest kompliserte veien når det gjelder formering av seg selv da han- og hunkjønn ble valgt i stedet for å fortsette med ukjønnet formering?

Dessuten finner vi ingen svar på hvordan to forskjellige individer kan utvikle seg samtidig helt koordinert slik at et han- og et hunkjønn Kan komme sammen i en perfekt match – ha sex, noe som blir starten på neste generasjons individer. Vi vet jo at en hankjønn fra en art og en hunkjønn fra en annen art kan ikke få barn sammen. Når så en ny art dannes, krever det at minst et hankjønn og et hunkjønn utvikler seg likt samtidig slik at de to kan føre arten videre. Og hvis dette er tilfeldig, hvordan skjer det at både på hankjønn-side og hunkjønn-side skjer akkurat samme og komplementære endringer?

 

Kompliserte systemer som ikke tåler utviklingen gradvis

Vi kan forstå at et pent maleri kan lages av tilfeldigheter som vind og regn. Malerier kan jo leve fra det øyeblikket første prikk settes på arket til maleriet er ferdig tegnet. Men hvordan skal vi forstå at et fly kan lages av tilfeldigheter når det fra første gang enten blir det et vellykket fly eller vil det bare falle og knuses? Systemer av denne typen kan ikke utvikles av tilfeldigheter. Et halvt fly er intet levedyktig objekt. Det har ingen sjanse for å overleve og dermed enda mindre sjanser for å kunne kjempe for videre utvikling. Levende skapninger, uansett hvor enkle de er, omfatter tusenvis av slike kompliserte systemer som ikke kan vente tusenvis av år for å gjøres komplette.

 

Selv de minste detaljene i levende vesener hvis man går dypt inn i dem finner man så kompliserte systemer som er avhengige av hverandre og som ikke kan skje ved en tilfeldighet. Skjer de gradvis som blind evolusjonsteori (materialistisk tolkning / physicalism)gir utrykk for vil hele komponenten falle sammen og dø ut før den rekker å bli levedyktig. La oss si at en flue har fått en vinge til ved en tilfeldighet. Dette kan se ut som en liten endring som kan oppstå av tilfeldigheter, men hvis du ser nærmere på denne hendelsen vil du finne at en vinge ikke kan fungere hvis den ikke er koblet til nervesystemet, noe som igjen krever omfattende endringer i selve nervesystemet, den krever kontakt med blodsirkulasjon og dette igjen krever at blodårer inkluderes i utviklingen, i tillegg må denne nye vingen koordineres med de andre vingene etc etc.

 

Selv den første cellen som kom til verden, måtte fra første dag ha et fullkomment system for koding av arvelige egenskaper (DNA), et fullkomment system for å kommunisere disse kodene til omverden (messenger RNA), et fullkomment system for å rekode/tolke disse kodene til et praktisk/kjemisk språk (proteiner med spesifikke oppgaver) og sist men ikke minst evne for å kunne lage kopi av seg selv ut av disse kodene. Det er slett ikke alle koder i verden som blir til levende vesener bare av å lese «kokeboken» som tilhører dette vesenet. Det trengs omfattende mekanismer som kan sette disse kodene ut i virkelighet og dermed formere seg selv. Ellers ville denne cellen bare dødd ut og hele eventyret stoppet der og da.

 

La oss ta et eksempel her: Høna har som instinkt å snu eggene når hun ruger på dem, dette instinktet måtte være slik fra første gang en høne ble skapt. Hvis eggene ikke hadde blitt snudd fra første gang hadde arten høner bare dødd ut. Hvis kyllingen ikke hadde instinkt fra første gang han klikket fra egget å drikke vann på denne måten han gjør det i dag ville arten igjen dødd ut. Denne arten «høner» har ingen sjanse for å utvikle seg gradvis, eller vente hundre tusen år for å oppleve en ‘tilfeldig‘ mutasjon som er bra nok! Si det samme om alle barn som har instinkter som viser dem hvordan de skal drikke melk fra moren sin og på riktig måte. Instinkter hos mødrene som gjør at de tar vare på ungene, osv osv.

 

Evne til å forstå, føle, drømme, ønske osv.

Til sammenlikning mellom oss mennesker og de raskeste datamaskiner som er blitt laget så langt, er datamaskiner kun et verktøy, de har ingen selvstendig identitet eller bevissthet. De forstår ikke hvem de er, hva målet med livet deres er og ikke heller betydning av de resultatene som de selv beregner. Vi mennesker er derimot, har egen identitet – en subjektiv bevissthet - med mål (som blant annet å leve), vi vet hvem vi er, vi forstår resultatet (hvis datamaskinen viser f.eks. at regnskapet går dårlig, blir du stresset eller trist, mens datamaskinen selv har ingen oppfattelse av hva resultatet betyr), vi har intensjoner med det vi gjør (mens datamaskiner gjør det han blir bedt om) og vi har ønsker, som driver oss i en konkret retning.

 

Spørsmålet nå er: kan materielle ting, fysikken og kjemien skape denne typen intelligens? Svaret er selvfølgelig nei og atter nei.

 

Klar skille mellom artene

Til tross for at det finnes mange arter i den mikroskopiske verden som kan overlappe hverandre og hvor gråsonene kan være store, er pattedyr-artene klart adskillelige. Vi ser ingen dyr som er usikre om de er mennesker eller ikke mennesker (selv om man i noen tilfeller blir fristet til å si at det finnes slike gråsoner J ). Tilfeldig evolusjon ville logisk sett føre til mye mindre forskjeller mellom artene. En ville forvente å finne skapninger fra det minst utviklete bakeriet til mennesket med små skillelinjer hele veien. Hvorfor finnes det slike hopp mellom disse artene?

 

Konklusjon
Ja, utvikling og evolusjon er et faktum, men utviklingen er langt fra «blind og tilfeldig». Den er uten tvil målrettet og styrt av noen med makt og fornuft – med ufattelig høy intelligens, ellers hadde tilværelsen aldri blitt slik den er.