Tre spørsmål gjentar seg for muslimene hvert år: Når skal vi begynne å faste? Når er Eid-ul-fitr? Når er Eid-ul-adha? Full enighet blant muslimene lar fremdeles vente på seg. Islamsk Råd Norge (IRN) har lenge jobbet med å få de ulike trossamfunnene til å enes om en felles metode for bestemmelse av de islamske månedene.
 Tre spørsmål gjentar seg for muslimene hvert år: Når skal vi begynne å faste? Når er Eid-ul-fitr? Når er Eid-ul-adha? Full enighet blant muslimene lar fremdeles vente på seg. Islamsk Råd Norge (IRN) har lenge jobbet med å få de ulike trossamfunnene til å enes om en felles metode for bestemmelse av de islamske månedene. Dette arbeidet førte til en felles metode kalt ”Hijrikalenderavtalen i Norge” som ble signert av 12 moskeer i november 2000. |
| Denne metoden har gitt en øket forutsigbarhet og øket samholdet blant muslimer i Norge. Imidlertid har håndhevelsen av denne avtalen i forskjellige moskeer vært varierende, spesielt rundt Eid-ul-Adha, samtidig som det fremdeles er en del trossamfunn som kun ønsker å følge Saudi Arabia. Som et ledd i det pågående arbeidet med å forbedre ”Hijrikalender avtalen i Norge” og øke oppslutningen om den blant moskeene, inviterte IRN søndag 2. mars til det første av en serie seminarer som skal belyse problemstillingene rundt bestemmelse av islamske måneder generelt, og de religiøse høytider spesielt. Seminaret ble gjennomført i lokalene til IRN, og oppmøtet var dessverre langt dårligere enn man skulle forvente for et tema av en slik viktighet. Kun 6 moskeer var representert, i tillegg til IRNs generalsekretær, og hilalkomiteens fagperson og seminaransvarlig for anledningen, Imran Mushtaq. Seminaret besto av en innføring til de vitenskapelige fakta forbundet med månesyklusen, presentasjon av relevante islamske kilder om bestemmelse av start av nymånen, og presentasjon av ulike metoder for bestemmelse av nymånen. Til slutt var det en diskusjon om de ulike metoder. Denne artikkelen er et forsøk på å oppsummere de relevante punkter som ble presentert og diskutert. |
| De vitenskapelige fakta |
Den islamske kalenderen baserer seg på månesyklusen, som i snitt er på 29,53 dager (med variasjon mellom 29,27 og 29,83 dager mellom hver konjunksjon). Dette resulterer i at månedene i månekalenderen alternerer mellom 29 og 30 dager. Måneåret blir på 354,36 dager, hvilket gjør det 11 dager kortere enn solåret. Den astronomiske nymånen starter ved konjuksjon, når månen er i en rett linje mellom jorda og solen. På dette tidspunktet er månen ikke synlig. Synlighet av månen avhenger av graden av månens separasjon fra solen etter konjunksjon, av breddegrad og sesong, samt atmosfæriske forhold. En nymåne kan videre ikke observeres før etter at solen har gått ned. For at månen skal kunne være teoretisk synlig under de beste atmosfæriske forhold må separasjonen mellom måne og sol idet solen går ned være på minimum 7,2-8,5 grader, avhengig av om man bruker det nakne øye eller hjelpemidler (teleskop). Ved mindre separasjon vil det spredte lyset fra sola under horisonten være sterkere enn det som reflekteres fra månen. Overnevnte separasjon vil oppnås mellom 14 og 17 timer etter konjunksjon. Den tidligste attesterte observasjon av nymåne er på 13,7 timer etter konjunksjon med hjelpemiddel, og ca 15 timer med det nakne øye. For de fleste tilfeller vil månen være betydelig eldre (opp mot 24 timer) før pålitelig observasjon er mulig. |
| De religiøse kilder |
Den islamske nymånen starter ikke med konjunksjonstiden, men med observasjon av nymånen, i henhold til følgende av profeten (fvmh) sine ord, referert av ibn Umar: Start fasten når du observerer nymånen (Ramadan), og bryt den når du observerer nymånen (Shawwal), og fullfør 30 dager hvis det er overskyet (Sahih Muslim). Et viktig spørsmål i tolkningen av overnevnte hadith er om observasjon av nymånen ett sted på jorden er gyldig for alle muslimer uansett om månen er observerbar lokalt. Denne problemstillingen kan kalles for horisont-problemet. De som aksepterer en global horisont mener at når en nymåne er rapportert observert er den bindende for alle muslimer som hører om observasjonen. De baserer sitt standpunkt på at ibn Umars hadith ikke inneholder noen betingelser om lokalitet og at enhver observasjon da må være gyldig. Den alternative tolkningen er at start av måneden avhenger av lokal observasjon (lokal horisont). Denne tolkningen er støttet av ”Kuraibs hadith”. Kuraib var en sahabi som var i Damaskus da han observerte nymånen og reiste tilbake til Medina mot slutten av måneden. Der ble han spurt av Abdullah ibn Abbas: ”Når så dere nymånen?” Kuraib svarte: ”Vi så den natten til fredag”. Ibn Abbas sa: ”Så du den?”. Kuraib svarte: ”Ja, og andre så den også, og fastet, og det samme gjorde Mu’awiya (guvernøren i Damaskus)”. Da sa ibn Abbas: ”Men vi så den natten til lørdag, så vi vil faste til vi ser den igjen, eller fullføre 30 dager”. Kuraib spurte da: ”Tar dere ikke hensyn til observasjonen i Damaskus?”. Ibn Abbas svarte: ”Nei, dette er hva profeten (fvmh) beordret oss å gjøre”. |
| Observasjon og/eller beregning – tre ulike standpunkter |
Den tradisjonelle tolkning av Ibn Umars hadith har vært at bare direkte observasjon av muslimer er akseptabelt, og at alle edsvorne observasjoner må aksepteres. Gjennom tidene har ulike dommere/myndighetspersoner stilt varierende krav til antallet uavhengige vitneobservasjoner for å sikre mot feiltagelser. Det har likevel ikke vært allment akseptert at man kan bruke beregninger og astronomiske data som hjelp til å bestemme start av nymånen. Imidlertid har det fra tidlig av vært en minoritetsmening at beregninger kan brukes til å avvise bevitnelser som strider med vitenskapelige data. Dette standpunktet har oppnådd økende oppslutning i nyere tid. Observasjoner av solformørkelse på eksakt beregnede tidspunkter har styrket troen på beregning av eksakt tid for månens konjuksjontid. Samtidig har dokumentasjon av en rekke påståtte observasjoner med det nakne øye når astronomiske data indikerer at månen ikke kunne observeres selv med avanserte hjelpemidler svekket tilliten til observasjoner som eneste kriterium. Den økende aksepten for bruk av beregninger har også resultert i forslag om etablering av forhåndsbestemte kriterier for bestemmelse av ny måned basert utelukkende på astronomiske beregninger av nymånens synlighet, uten å avvente faktiske observasjoner. Tre ulike hovedstandpunkter mht metoder for bestemmelse av nymånen kan derfor defineres: 1) Alle direkte edsvorne observasjoner aksepteres uten verifikasjon mot beregninger. 2) Alle direkte edsvorne observasjoner aksepteres hvis de ikke bestrides av beregninger 3) Følge en forhåndsdefinert kalender basert på beregning av månens synlighet. |
| Argumenter for bruk av beregninger til månedsbestemmelse |
Det første av overnevnte tre standpunkter støter som sagt på problemer når observasjonene åpenbart ikke kan være korrekte. Spørsmålet blir da om det blir korrekt å starte fasten basert på en feilaktig observasjon. Et relatert spørsmål er om observasjon som stipulert av profeten er et mål i seg selv eller bare et enkelt middel for korrekt bestemmelse av månedsstart. I en tenkt situasjon hvor overskyet vær har resultert i forsinket start av fastemåneden, og hvor neste måne observeres etter bare 28 dagers faste, ville man måtte ta igjen den første dagen man mistet i fastemåneden, tiltross for at man metodisk sett har fulgt den profetiske hadithen til punkt og prikke. Dette brukes som argument for at observasjon er et middel og ikke et mål i seg selv, og kan erstattes av andre mere hensiktsmessige eller nøyaktigere metoder. Et annet argument som fremsettes for aksept av beregninger er at en viss grad av beregning er implisitt i Ibn Umars hadith, siden det er stipulert at man skal fullføre 30 dager hvis det er overskyet etter 29 dager. Man skal altså ikke gå utover 30 dager selv om man ikke kan observere månen, hvilket tas som indikasjon på at når det er klart ut fra annen informasjon at den nye måneden er inntruffet, så skal man starte fasten selv om man ikke har observert månen. I overnevnte tilfelle tar man altså kategorisk kunnskap om månesyklusen som tilstrekkelig informasjon uavhengig av observasjon. Analogi tilsier at det er rimelig at man også må ha adgang til å akseptere kategorisk kunnskap om at månen ikke er synlig til å avvise en tvilsom observasjon. Dette var synet til en tidlig lærd, Imam al-Subki, som holdt at siden beregninger er sikrere enn observasjoner, bør sistnevnte ikke aksepteres når de er i direkte konflikt med førstnevnte. |
| Månekalendere basert på beregninger |
Det er rimelig å konkludere fra overnevnte argumentasjon at selv om man baserer seg primært på faktiske observasjoner, så må disse kunne verifiseres av uavhengige metoder, og ikke være i direkte konflikt med vitenskapelige data. Kan man så gå ett steg lenger og basere seg utelukkende på beregninger etter forhåndsdefinerte kriterier? Det eksisterer flere månebaserte kalendere som gjør dette. Den nåværende versjonen av Saudi Arabias sivile Umm-ul-Qura kalender (som ikke brukes til bestemmelse av start og slutt av fasten) er basert på at ny måned starter dagen etter at følgende kriterier er oppfylt: 1) konjunksjon skjer før solnedgang, (selv om det er bare 1 minutt før) 2) månen går ned etter solen (selv om det er bare 1 minutt etter) Tyrkia har etablert en tilsvarende månekalender, som også brukes til bestemmelse av start og slutt av Ramadan, basert på forhåndsbestemte kriterier for månens synlighet på kloden. En lignende metode som begynner å oppnå økende aksept, og har blitt formelt akseptert av Algerie og Jordan, er den såkalte universelle hijrikalenderen. Den deler verden i to regioner, en østlig del som dekker Europa, Afrika og Asia, og en vestlig del som dekker ”den nye verden” (Amerika, Stillehavet). Denne delingen skyldes forskjeller i horisont og at den kunstige internasjonale datolinje kan medføre at man har start av hijridato på 2 forskjellge gregorianske datoer, men alltid innenfor et 24 timers intervall. De to halvdeler representerer hver sin globale horisont, og bestemmelse av nymånens start innenfor hver halvdel er gjeldende for regionen som helhet. Kalenderen baserer seg på synlighetsberegninger ut fra det såkalte Odeh kriteriet, som er en liten forbedring av Shaukat-kriteriet (www.moonsighting.com) for månens observerbarhet med teleskop. I følge denne kalenderen starter ny måned innenfor en halvdel dagen etter at nymånen er teoretisk synlig med det nakne øye innenfor regionen. Anvendelse av en slik metode muliggjør etablering av tabeller for flere år fremover i tid. Prinsippet kan også kombineres med observasjoner innenfor horisonten som et nødvendig bekreftende kriterium. |
| Implikasjoner for norske muslimer |
I mangel på muslimenes aksept av IRN som en sentral autoritet som kan bestemme starten på nymånen lokalt, har muslimer i Norge før hijriavtalen tradisjonelt fulgt en av følgende mange metoder: 1) de har prøvd å følge observasjoner i Norge (lokal horisont). 2) de har fulgt sine hjemland 3) de har fulgt første muslimske land som deklarerer 4) de har fulgt Saudi Arabia 5) de har fulgt norsk Almanakk og feiret dagen etter konjuksjonstid Norges ekstremt nordlige lokalisering gjør at lokal observasjon kan være umulig de første 1-3 dager etter konjunksjon i enkelte perioder. Dette, kombinert med deklarasjoner fra Saudi Arabia som strider mot vitenskapelig data, og forvirring i muslimske land med hensyn til start og hvilke land de skal følge, har gitt den etnisk blandede muslimske befolkningen i Norge en vanskelig oppgave å løse. Midt i forvirringen har land som Libya etablert en egen metode som vekselvis bytter mellom 29 og 30 dager uavhengig av faktiske forhold og i mange tilfeller starter tidligere enn Saudi Arabia. I mange tilfeller har ulike trossamfunn tatt uavhengige beslutninger fra gang til gang uten klare forhåndsbestemte kriterier for valg. Dette har bidratt til å øke forvirringen og vanskene med å oppnå en enighet om start og slutt av fastemåneden. Kildemessig er det grunnlag for å følge første muslimske lands deklarasjon (eventuelt første muslimske land som oppfyller kriteriene hvis beregninger aksepteres som beslutningsgrunnlag) uavhengig av hvilket det måtte være. Likeledes er det utstedt fatwa på at muslimer i ikke-muslimske land kan følge nærmeste muslimske land (som ”adopteres” som ens lokale horisont). Saudi Arabias særstilling som islams vugge og hjem til islams to helligste byer, gjør det også mulig å argumentere for å sette Saudi Arabia som referanse for start og avslutning av Ramadan. Det er imidlertid verdt å merke seg at selv saudi-arabiske lærde presiserer at deres valg ikke er bestemmende for andre lands innbyggere, og at det ikke er et mål at alle muslimer skal starte og avslutte fasten på samme dag. Dette er heller ikke mulig siden varierende tidssoner gjør at start av en og samme (sol)dag varierer med 24 timer. Følgelig vil selv valg av samme metode for start av ny måned, og perfekte observasjoner i alle land, resultere i at start og slutt av måneden fordeler seg over to dager. Dette er ikke problematisk, så lenge det ikke forekommer unødige lokale variasjoner. Av de metoder som historisk har blitt brukt av norske muslimer, er det klart at metoden med å følge ens hjemland hverken er i det muslimske ummahs interesse eller støttet av relevante kilder. En slik metode kan aldri sikre samhold blant muslimer her i landet, og fokus på samhold med muslimer på den andre siden av kloden på bekostning av ens muslimske naboer innebærer brudd med det islamske ideal om broderskap på tvers av etnisitet og nasjonalitet. Samhold mellom muslimer er et mål, og samhold starter fra ens eget nærområde. Etableringen av den hijrikalenderavtalen har lykkes i å rydde opp i den verste av forvirringen, og øket samholdet, uten å løse problemet fullstendig tilfredsstillende. Metoden baserer seg på beregninger av månens synlighet, og bekreftelse fra faktiske observasjoner, etter følgende kriterier: 1) nymånen er synlig innenfor den internasjonal datolinje, etter Shaukat-kriteriet 2) et muslimsk land som teoretisk kan observere nymånen har deklarert Det er rom både for å forbedre metodens nøyaktighet og øke oppslutningen om avtalen blant moskeene. Dette er målet for den prosessen som ble igangsatt med IRNs hilalseminar. |
| Eid-ul-Adha problemet |
Siste Eid-ul-Adha demonstrerte at selv når det foreligger klare kriterier for bestemmelse av nymånen, vil noen trossamfunn bryte med sin egen valgte metode hvis den lokale kalenderen ikke samstemmer med Saudi-Arabias valg for gjennomføring av hajj-ritualet. Kildemessig er det ikke noe som tilsier at Eid-ul-adha må feires alle steder dagen etter Arafah-dagen for hujjaj (pilgrimene). Imidlertid er den følelsesmessig tilknytning av Eid-ul-adha til hajj-ritualet så sterk hos folk flest at det viser seg vanskelig å få dem til å bryte med Saudi Arabias avgjørelse selv når den valgte dagen ikke er i overenstemmelse med vitenskapelige data eller lokal kalender. IRN valgte i år å følge sine egne kriterier for bestemmelse av nymånen ved deklarering av Eid-ul-adha, men måtte se flere av trossamfunnene som har signert hijrikalenderavtalen velge å heller følge Saudi Arabia. I fremtiden må man vurdere hva som er mest hensiktsmessig: opprettholde prinsippene og holde seg konsekvent til den valgte metode, eller av pragmatiske årsaker gjøre et unntak for Eid-ul-adha og følge Saudi Arabia uavhengig av om deres valg er korrekt eller ikke, og uten å endre på den lokale kalenderen for dhul-hijjah (det vil si at feiring kan skje på annen lokal dato enn 10. dhul-hijjah). |
| Oppsummering og konklusjon |
Hilalproblematikken er komplisert, og det er flere legitime standpunkter. Ulike legitime meninger er imidlertid ikke noe argument for manglende samhold. Samhold blant ummah er av den største viktighet, og det er ikke holdbart at muslimer innen samme by, bydel, kvartal, ja selv samme hus, feirer sine religiøse høytider til ulik tid. Dette er dårlig da’wa overfor både ikke-muslimer og den oppvoksende og fremtidige generasjoner muslimer. Ideelt sett bør man søke en felles løsning som muliggjør planlegging av religiøse høytider på forhånd, slik at barn og voksne kan søke seg fri, og arrangementer planlegges i god tid. Imidlertid er enhver majoritetsbeslutning en god beslutning, når denne kan respekteres og opprettholde av alle, inkludert minoriteten. Samhold er viktigere enn å insistere på sin egen mening, uansett hvor berettiget den måtte være. Når det står så mye på spill er det hvert eneste muslimske trossamfunns plikt å gjøre sitt ytterste for å søke en levedyktig felles løsning. Første steg i dette arbeidet er å skaffe seg kunnskap om de relevante problemstillingene. Det burde derfor legges stor vekt på å informere ledelsen i alle trossamfunn, via seminarer eller på annen måte. Trossamfunnene på sin side burde vise mere initiativ og vilje til samarbeid, og jobbe med sine egne medlemmer, slik at beslutninger tas på informert grunnlag og kan forstås og respekteres av medlemmene. Om nødvendig kan muligens IRN tilby kortfattede seminarer for trossamfunnenes medlemmer, gjerne i forbindelse med jum’ah, når man kan forvente størst oppmøte. Undertegnede ønsker seg en demokratisk beslutningsprosess hvor alle trossamfunn presenterer sine forslag, stemmer over dem, og forplikter seg til å respektere flertallets beslutning. Med tilstrekkelig kunnskap og velvilje fra alle muslimer kan vi inshah Allah snart oppleve at den uenighet som til nå har preget de religiøse høytider blir et tilbakelagt stadium. |
