Med tittelen "Ber imamer om hjelp mot voldtekt" lokkes leseren til å tro at menn som begår voldtekt, gjør det av religiøs overbevisning. KNYTTES TIL ISLAM.
 Med tittelen "Ber imamer om hjelp mot voldtekt" lokkes leseren til å tro at menn som begår voldtekt, gjør det av religiøs overbevisning. KNYTTES TIL ISLAM. De harde fakta er dessverre ikke til å ta feil av: Så langt i år har det vært 16 overfallsvoldtekter eller voldtektsforsøk i Oslo. I Aftenposten 27. februar fremkommer det at innvandrere er ansvarlige for 65 prosent av disse groteske ugjerningene. |
| Av Rima Iraki, journalist i VG Nett Publisert i Aftenposten, her. Publisert på islam.no etter tillatelse fra forfatteren. |
| Det som allikevel er mest opprørende med artikkelen i Aftenposten, er at voldtektene som har satt sitt uhyggelige preg på hovedstaden de siste månedene, knyttes direkte til islam. Med den oppsiktsvekkende tittelen "Ber imamer om hjelp mot voldtekt" lokkes leseren til å tro at mennene som begår disse voldtektene, gjør det av religiøs overbevisning. Etter å ha blitt oppslukt av artikkelens ganske så oppsiktsvekkende innledning er et minimumskrav at det presenteres argumenter som kan støtte opp under de bastante påstandene som legges frem. Altså at det er rimelig grunn til å anta at personene som begår disse overgrepene har en tilknytning til islam. Men dette argumentet, som artikkelen så bevisst forsøker å underbygge, forblir ubesvart: Kan ikke knyttes til religion. Ingen steder i artikkelen foreligger noen konkrete beviser på at voldtektene er blitt utført med bakgrunn i islam. Forutsatt at imamene skal kunne gripe inn for å forebygge voldtektene slik Voldtektsutvalget krever, må utgangspunktet deres være at alle voldtektsmenn med innvandrerbakgrunn er muslimer. Dette gjøres uten å vise til, eller bevise at det foreligger fakta som tilsier at gjerningsmennene i disse tilfellene er muslimer. Når dette er sagt: Jeg har vanskelig for å tro at personene som Aftenposten henviser til i sin voldtektsstatistikk, er religiøst praktiserende eller hyppig besøker byens moskeer. Årsaken er at ingen religion promoterer slike verdier. Å begå umotiverte fysiske overgrep mot uskyldige kvinner hører ikke hjemme i noen religion, og derfor blir det mot sin hensikt å trekke inn religiøse ledere i slike spørsmål. I artikkelen peker tidligere statssekretær i Justisdepartementet, og nå leder for Voldtektsutvalget, Rita Sletner, på imamene som et hovedledd i kampen for å forebygge voldtektene begått av personer som tilhører innvandrermiljøene ved å konstatere følgende: "De er viktige talspersoner i innvandrermiljøene, og kan bidra konstruktivt til det forebyggende arbeidet." Nok en gang ser vi et eksempel på hvordan politikere og mediene krever svar og løsninger fra imamene straks det oppstår et kritikkverdig tema i de ovennevnte miljøene. Når skal journalister og politikere begripe at imamene ikke har den tyngden som det norske samfunnet ønsker å tillegge dem? Spør du en ung, norsk muslim i dag om hvem hun eller han oppsøker når de skal rådføre seg om et problem eller et emne som opptar dem, er det svært få som vil svare "imamen i den lokale moskeen". Grunnen er rett og slett at unge muslimer i dag, til tross for det Sletner og medlem av Voldtektsutvalget, Fouzia Hashi, forsøker å legge opp til, har en nærmest minimal tilknytning til moskeen, en opplysning disse kvinnene på ingen måte tar høyde for. Ikke bare foreligger det et generasjonsskille, mellom de unge norske muslimene og de middelaldrende, importerte imamene fra Pakistan og Midtøsten. |
| Identifiserer seg ikke med imamer. Men det eksisterer også en kulturell kløft, som øker ytterligere hvis en tar i betraktning at partene ikke engang klarer å kommunisere skikkelig. De fleste unge muslimer snakker norsk. Imamer flest snakker ikke norsk. Derfor vil unge muslimer i dag ha vanskeligheter for å kunne identifisere seg med imamene som Voldtektsutvalget ber om å steppe inn. Derimot påvirkes den unge muslimske generasjonens hverdag, på like linje med mange unge etnisk norske, av andre faktorer i samfunnet. Og det er nettopp disse institusjonene, som familien, skolen, ungdomsklubben, idrettsorganisasjonene osv., som bør oppsøkes for å forebygge eller redusere potensielle voldtekter i fremtiden. Rita Sletner vil "ikke la folk gå til grunne på grunn av politisk korrekthet". Det er i og for seg greit. Men å spre unødvendig frykt er ikke, og kan heller aldri bli, korrekt. |
