Dette innlegget ble publisert i Aftenposten her.I Aftenposten 10.
| Dette innlegget ble publisert i Aftenposten her. I Aftenposten 10. mai hevder Shakil Rehman at moskeene er dårlige på integreringen. Til tross for at jeg ikke kan uttale meg på vegne av alle moskeer i Norge, kan jeg kanskje uttale meg på vegne av en god del av dem. Ut i fra lang erfaring med moskearbeid kan jeg fortelle Shakil at kritikken hans dessverre er helt usakelig. |
| Det Islamske Forbundet (DIF) er en av mange moskeer i Norge. Jeg vil bruke det som eksempel og se på hva denne moskeen har gjort slik at leserne selv kan bedømme om moskeene er dårlige på integreringen eller ikke. La oss se en smakebit av aktivitetene som DIF drev med i 2006 og hvilke resultater som er oppnådd for så å se om DIF tjener integreringen eller ikke. En av de siste aktivitetene DIF har arrangert er en åpen konferanse under tema ”Profeten Mohammad, et sendebud for fred og menneskelighet”. Konferansen var åpen for alle muslimer som ikke-muslimer og foredragsholdere brukte både norsk engelsk og andre språk i sine taler. Av foredragsholdere var det invitert både jøder, kristne, muslimer og ikke-religiøse personer. Prester og imamer, religiøse og ikke-religiøse talte for fred og forsoning. Også representant for etaten ”integrering og mangfoldet” var en av talerne. En av paneldebatten handlet om ”Hva kan muslimer bidra med i et flerkulturelt samfunn?” Samme måned arrangerte DIF to overnattingsturer. Den ene var for ungdommer, mens den andre var for barn. I begge turene deltok både gutter og jenter og alle opplevde en trivelig og hyggelig helg. Alle deltakerne spiste lumper og pølser til middag, snakket norsk og badet i sjøen. Riktig nok det var ingen som drakk alkohol, men dette er vel ingen krav for å være integrert i samfunnet? En av målene for slike turer er å oppmuntre de unge til å ta utdanning, satse på skolen og for å holde seg unna narkotika, kriminalitet og gjengmiljøer. Slike mål kan ikke oppnås ved å komme med fordommer over andre grupper, stigmatisere dem eller rakke ned på noen. Slike mål kan kun oppnås ved tålmodig og målrettet arbeid, som gir de unge et håp på en bedre fremtid og trygghet på at de ikke er hatet av samfunnet. Måneden før, altså i april 2006 arrangerte DIF en egen konferanse for ungdom. Her var deltakelse i samfunnet et sentralt tema. I tillegg til dette var det flere sesjoner som tok for seg muslimens plikt til å være gode borgere, eksemplariske forbilder, målrettet og fokuserte kunnskapssøkende. Også denne konferansen var åpen for alle, muslimer som ikke-muslimer, gutter som jenter. DIFs ungdom stod bak hele ungdomskonferansen. De trakk med seg sine erfaringer fra den norske skolen inn i moskeen. Tanker om sunn mat som frukt og grønt i stedet for fete og søte kaker var en av disse erfaringene. Da det ble utløst en debatt om omgang mellom kjønnene, vant den siden som mente at kjønnene omgås over alt og at det ville være kunstig og ikke skje i moskeen også. Generelt oppmuntrer moskeene til samme verdier som hele samfunnet etterlyser: respekt, moral, lovlydighet, samarbeid, godhet og alt som kommer samfunnet til gode. Ja, vi oppdrar ikke barna til å fornekte sin egen kultur eller til å ta avstad fra sin egen bakgrunn, men vi oppdrar dem til å være stolte av både sin opprinnelse og sin norske tilhørighet. Forskningen har faktisk vist at barn som er trygge på seg selv og som er stolte over sin kultur fungerer best i samfunnet. Ellers kan det også nevnes at moskeen er åpen for alle slags gjester. Det kommer stadig flere grupper på besøk for å se hva en moske er og for å stille spørsmål og diskutere en del ting. Moskeen ønsker alle disse velkommen, tar seg av dem, viser dem rundt og svarer på deres spørsmål. Det kan også nevnes at DIF gjennom IRN deltar på flere interreligiøse fora og har et godt samarbeid med flere ikke-muslimske organisasjoner. Etter en slik oppsummering vil jeg spørre Shakil: Når er det du anser en frivillig organisasjon til å være god på integrering, hvis alt dette ikke er bra nok? Hva mener du egentlig med integrering? Når det gjelder moskeens aktiviteter bæres de opp av frivillige ildsjeler som ofrer fritiden sin år etter år for å gi muslimske barn og ungdom et godt tilbud. Det er snakk om tildels høyt utdannende personer som til vanlig arbeider bl.a. i norsk skole. Det er betenkelig at en slik innsats skal dømmes ned av en person som aldri har vært innenfor trossamfunnets dører. Vi synes at det er oppsiktsvekkende at personer som ikke har kontakt med moskeene eller med muslimene generelt slenger fra seg slike påstander som ikke lar seg bevises. Verden ville vært et bedre sted dersom alle hadde nøyd seg med det de kan og spart oss for ting som de ikke har peiling på. Mitt råd til Shakil er at det ikke er lurt å oppføre seg som en papegøye med å klippe og lime fra anti-islamske sider, uten selv å være kritisk. |
