Det er et kjent fenomen at når noen journalister ønsker å presentere islam eller muslimer på en eksotisk måte viser de ofte en gruppe kvinner med fullt slør rundt ansiktet. Et slikt slør kalles niqab.
 Det er et kjent fenomen at når noen journalister ønsker å presentere islam eller muslimer på en eksotisk måte viser de ofte en gruppe kvinner med fullt slør rundt ansiktet. Et slikt slør kalles niqab. Islam.no har fått flere henvendelser fra lesere som ønsker å vite mer om niqab i islam. Jeg vil derfor presentere en analyse av temaet. |
| NB. Denne artikkelen ble skrevet før vedtaket i Oslo kommunen om niqab-forbud på skolene og er bergenet på muslimer som ønsker å følge islam, men som er usikre på hva religionen sier om niqab. Hva sier de lærde om niqab: Flertallet av de lærde mener at ansiktet ikke er en del av awrah (awrah er den delen av kroppen som må dekkes ovenfor fremmede menn). Her er noen sitater fra de forskjellige lovskolene: Hanafi-skolen: Alikhtiyar (en bok i hanafi-fiqh) sier: ”Kvinner må ikke vise for fremmede menn annet enn ansiktet og hendene. Dette er så lenge man ikke har noe seksuelt motiv. Det er også rapportert om Imam Abu Hanifah at føttene ikke er awrah heller, fordi kvinner, praktisk sett, er nødt til å vise disse i det daglige livet som når de forhandler med fremmede mennesker. I tillegg trenger man å kunne identifisere kvinnen, å se hvem hun er ... osv. ” Aljassas sier i sin tafiser: ”Ansiktet og hendene er ikke awrah”. Maliki-skolen: ”Aqrab almasalik ila madhab Malik”: sier: ”Awrah for kvinner ovenfor fremmede menn er hele kroppen unntatt ansiktet og hendene” Alqurtubi sier i sin tafsir: ”Siden ansiktet og hendene er vanlig å vise, er det mest sannsynlig at det er det Allah (sw) refererte til da Han snakket om unntaket fra hijab. Shafi’i-skolen: Ashirazi sier i ”Almuhadhab”: Hele kvinnekroppen er awrah unntatt ansiktet og hendene. Ibn Abbas sier: unntatt hendene og ansiktet. Dette er slik også fordi profeten (saaw) forbød kvinner som er i ihram (som utfører hajj eller umrah) om å dekke ansiktet og hendene. Hadde ansiktet vært en del av awrah hadde profeten (saaw) ikke gjort det forbudt å dekke det. Alkhazin: I følge Saeed Ibn Jubair, Dhahhak og Awzai'i er ansiktet og hendene unntatt fra hijab. Imam Nawawi har også rapportert flere meninger, blant andre fra Almuzni, som sier at også føttene ikke er awrah. Hanbali-skolen: Ibn Qudamah Almaqdisi sier i ”Almughni”: Det er ingen uenigheter i denne lovskolen om at kvinner kan be uten å dekke ansiktet”. Så legger han til: Imam Malik, Awza’i og Shafi’i mener at kvinnens kropp er awrah unntatt ansiktet og hendene, fordi Ibn Abbas (raa) forklarte verset 24:31 med at unntaket refererer til ansiktet og hendene og fordi profeten (saaw) forbød kvinner under ihram å dekke ansiktene og hendene sine. Hadde disse vært en del av awrah hadde han ikke forbydd å dekke dem. Og fordi behovet tilsier det; ansiktet for å forhandle og hendene for å gi og ta i mot ... ” |
| Andre meninger: Imam Nawawi sier i sin bok Almajmou’: ”Awrah for kvinner er hele kroppen unntatt ansiktet og hendene, slik har imam Shafi’i, Malik, Abu Hanifa, Awza’i, Abu Thawr og imam Ahmad Ibn Hanbal sagt. Ibn Hazm: Sier det samme. Les i ”Almuhalla” Ibn Katheer (salafi): "Mest sannsynlig at unntaket i verset henviser til ansiktet og hendene Det er dette som majoriteten av de lærde er enige om". Ibn Jarrir Attabari: ”Den sterkeste mening er at unntaket i verset 24:31 refererer til ansiktet og hendene" Argumenter som viser at ansiktet ikke er awrah: Sahabas og tabeens forklaring av Koranverset 24:31 ”og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne”. De aller fleste sahaba og tabieen sier at ” unntatt det av den som kommer til syne” handler om ansiktet og hendene og er derfor ikke awrah. (Les f. eks. Addorrul manthour til Hafidh Assoiouti. Her nevnes det mange sitater som viser at Ibn Abbas, Aysha, Ikrimah, Saeed Ibn Jubair, Ataa, Qatadah og flere mente dette) Koranen (samme vers) sier ” La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn”: Sløret (khumur) er flertall av khimar som betyr å dekke hodet. Ordet ”joioub” er flertallet av ”jayb” som betyr bryst. Hadde også ansiktet vært en del av det man må dekke hadde Koranen nevnt det klarere. Slik konkluderer imam Ibn Hazm og legger til: ”Verset kan ikke bety noe annet enn dette .. ” Koranens oppfordring til menn om å dempe sine øyekast: Hvis alle damer hadde hatt på seg niqab, ville det ikke hatt noen mening med å dempe sitt øynekast. For da er det ikke noe å dempe sine øynekast for. I tillegg til dette finnes mange hadith som viser at kvinner i profetens tid gikk med synlig ansikt. Slike hadith finnes blant annet i Boukhari og Muslim I ett av disse hadithene kommer det klart frem at sahabah var overrasket over niqab-bruk, selv denne tiden: Abu Daoud rapportert at en kvinne som het Umm Khallad kom til profeten (saaw) mens hun hadde på seg niqab ... Så sa noen sahabah til henne: Kommer du for å spørre om din sønn mens du har på deg niqab? Hun svarte: ”Om jeg mister min sønn, må jeg ikke miste min bluferdighet”. Dette viser at niqab ikke var veldig utbredt denne tiden. Hennes svar betyr også at årsaken til at hun brukte niqab ikke var ”å bli bedre muslim”. Den var ikke religiøst betinget, men en følelse hun selv hadde ”haiyaa”. Behovet for å gjenkjennes: Det er stor enighet blant de lærde om at når kvinner står i rettssak, enten som vitner eller som aktører må de vise ansiktet for å gjenkjennes. Hvis de ikke allerede er kjent fra før hvordan skal man kjenne dem selv om de da viser ansiktet? Noe som tyder på at kvinner til vanlig ikke skal gå med niqab og at de skal kunne gjenkjennes. |
| Hvilke argumenter bruker de som mener at niqab er obligatorisk? Noen forklarer Koranteksten 33:59 ”Du profet, si til dine hustrer og døtre og de troendes kvinner at de skal svøpe om seg kledningen. Dette er nærmest til at de gjenkjennes og ikke sjeneres. Gud er tilgivende, nåderik.”. med at den også gjelder å dekke ansiktet. Det begrunnes med at en av Profetens følgesvenner, Ibn Masoud (raa), forklarte dette med at kvinner må dekke hele kroppen unntatt et øye. Men denne teksten ”jalabeeb” betyr ikke at man må dekke ansiktet, verken språklig eller tradisjonelt. Og selv om en sahabi eller en lærd tolker det slik, kan dette motargumenteres med at andre sahaba og lærde (som er flertallet) forklarte det annerledes. På denne måten kan det ikke sies at Koranen krever å dekke ansiktet. Hva sier Lisan Alarab (leksikon) om ordet ”jilbab”: Jilbab er ”qamees” (klær). Eller Jilbab er klær som er breiere enn Khimar som kvinner dekker med både hodet og brystet. (Ansiktet er altså ikke nevnt). Taj Alarous sier: Jilbab er alle slags klær (alqamees mutlqan). Men noen kaller klær som dekker hele kroppen for jilbab. Et annet argument: Ibn Masoud igjen forklarer K. 24:31”og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne” med at unntaket her er selve klærne! Denne forklaringen kan motbevises med flere argumenter: For det første har andre sahaba slått fast at unntaket handlet om ansiktet og hendene (som nevnt over om Ibn Abbas, Aysha (raa) og andre ). For det andre: hvis man ville akseptere en slik forklaring ville unntaket handle om noe som man, i utgangspunktet, ikke makter å skjule. Hvorfor skal Koranen nevne et slikt unntak som man ikke kan gjøre noe med? Det kan også nevnes her at enkelte forklaringer, som også refererer til ibn Masoud (raa) nevner at "unntaket" her, handler om det som vind avdekker eller det som avdekkes uten vilje. Dette kan motargumenteres med at ordet "å ikke vise" handler om noe som kvinner selv har kontroll over og ikke noe som ligger uten deres makt. Et annet argument som brukes for å vise at niqab er obligatorisk er at profeten (saaw) forbød kvinner under ihram og bruke niqab. De sier: Dette betyr at niqab utenfor ihram er obligatorisk. Dette argumentet er, i følge mange lærde, veldig svakt argument. Fordi det kan forbys noe som ikke er obligatorisk under andre forhold. Hvis man f. eks. sier at det er forbudt å drikke te under fasten, betyr det ikke at det er obligatorisk å drikke te når man ikke faster. Hadith om Aysha (raa) som står i Misnad Ahmad forteller at de brukte niqab når fremmede menn passerte forbi dem. Denne hadith er i følge flere lærde svak og kan ikke brukes som bevis. Og om vi vil anta at dette var riktig hadith kan vi ikke trekke konklusjon om at niqab er obligatorisk bare fordi Aysha (raa) gjorde det. For hun kan ha gjort det frivillig. Selv når profeten (saaw) selv gjør noe, kan man ikke trekke konklusjon om at handlingen er obligatorisk. Ayshas handling passer derfor ikke som bevis for å hevde at niqab er obligatorisk. I tillegg til dette kan det også nevnes at profetens koner hadde strengere regler når det gjelder klesdraktem enn andre kvinner, noe som kommer klart fram i Koranen. Se f. eks. K. 33:32. Et argument til: Noen sier at i sahabas tid var så annerledes og at sahaba var så gode muslimer og allikevel var det noen damer som dekket ansiktet sitt. Nå, i dagens samfunn er det blitt mye moralsk oppløsning som gjør at kvinner trenger å beskytte seg mye mer. Vårt svar til dette er at selv i profetens tid var det flere munafiqeen (hyklere) som ikke fulgte islams lære. Allikevel trengtes det ingen niqab. I tillegg til dette må vi huske at slike argumenter kan føre til å forby ting som Allah (swt) har tillatt og motsatt. På denne måten vil islam bli strengere og strengere helt til islam til slutt blir umulig å praktisere. Religionen ville i en slik situasjon bli forandret og forfalsket. (les f. eks. K. 66:1, K 5:87 og flere. |
| Konklusjon: Niqab fantes på profetens tid og den ble og blir brukt i en del muslimske samfunn, men bruk av niqab har alltid vært kulturelt betinget og personorientert. Det er uten tvil halal å bruke niqab, men den er i hvert fall ikke obligatorisk i islam. Når en ting er tillatt i islam (og ikke obligatorisk) må man selv vurdere fordeler og ulemper ved å ta det i bruk. Å bruke niqab fører først og fremst til at man setter et skille mellom seg selv og resten av samfunnet utenfor venninner og den nærmeste familien. I et land som Norge vil vi tro at dette fører til langt flere ulemper enn fordeler. Folk flest vil ha betydelige problemer med å kommunisere med en niqabkledt kvinne, og det å ikke vise ansiktet sitt forbindes her ofte med uærlighet, at en ikke tør å vise hvem en er. Dessverre vekker det også frykt og assosiasjoner om undertrykkelse. Med niqab vil det etter all sannsynliget også være mildt sagt utfordrende å delta aktivt i skole- samfunns- og arbeidsliv. Det er viktig for muslimer å delta på disse arenaene, både for sin egen del, men ikke minst også for å bidra til at flere får daglig kontakt med muslimer og dermed får en mulighet til å erfare at vi har mye positivt å tilføre samfunnet. De som skulle ha et ønske om å bruke niqab i et samfunn som Norge må veie nøye for og imot. Hvordan kan jeg gjøre mest mulig for islam her? Hva gjør meg til en bedre muslim? Hva leder meg nærmere Allah? Å dekke til ansiktet, eller å være åpen? Å trekke meg tilbake eller å engasjere meg? Å være avskåret eller å kommunisere? Spesielt med tanke på at det ikke er obligatorisk å dekke til ansiktet vil vi påstå at en kan gjøre mye mer for islam, for seg selv som muslim og for det norske samfunnet, uten niqab enn med niqab. Referanser (Alle er på arabisk) Dr. Yousuf al-Qaradawi: An-Niqab lilmar’ah (kvinner og niqab). Almaktab alislami, 3. utgave. 1998 Dr. Whibeh Azhili: Alfiqh alislami waidallatahu: (islamsk rettstenkning og dens beviser). Damaskus, Dar ul-fikr. Tafisr Ibn Katheer. Dr. Mohammad Alghazali (ra): Assunnah alnabawiyah, bayna ahlulfiqh wa ahlulhadith. Dar al/shurouq, Kairo, 1989. Sitater fra kildene er oversatt til norsk av artikkelforfatteren. |
