| Søndag 20.11.05 var det for første gang fest for konvertitter i Rabita. Initiativtaker til arrangementet var Moumina Nilsen, som er koordinator for konvertitter i moskéen. Hun sier intensjonen var å presentere konvertittene for hverandre, særlig de som er unge og nye, som har mange spørsmål og et stort ønske og behov for å treffe likesinnede. |
| En del kjenner hverandre fra før, men ingen kjenner alle. Vi tar presentasjonsrunden, men synes kanskje ikke vi kjenner hverandre så mye bedre etterpå. Ballonger og guirlander klarer ikke helt å kamuflere lysrørene som lyser altfor godt oppe i det hvitmalte rommet. Moskéen har fått en imponerende ansiktsløftning i løpet av de siste årene. I tillegg til vakre bønnerom finner vi både bokhandel, kafé, kontorer, møtelokaler, klasserom og kantine. Men til festlokale kunne vi trengt et rom med en litt varmere stemning. Det tar imidlertid ikke lang tid å snakke seg varm, og alle ser snart ut til å ha noe å snakke om. Vi får høre historier om hvordan folk reagerer når de treffer en norsk muslim for første gang. En forteller en morsom historie om en beruset mann som slett ikke følte seg skremt av ”skautedamene”. De likner på mummitroll. Sent på kvelden, når gruppa har blitt så liten at alle er med i diskusjonen, er det tid for de store, filosofiske spørsmålene. Vi deler erfaringer, gir hverandre råd, og telefonnummer og e- postadresser blir utvekslet. Brenner for konvertittene Moumina har selv vært muslim i 14 år, og synes det har skjedd mye i miljøet på disse årene. Hun forteller at det å snakke med nye konvertitter alltid har vært hennes hjertesak. - Jeg ønsker å gjøre det for nye konvertitter som jeg skulle ønske noen hadde gjort for meg den gangen jeg var i deres sted. Jeg vil spørre de unge og andre konvertitter om hva de ønsker. Mange er engasjerte, og det er viktig å ta vare på dette engasjementet. Alle har noe å tilføre andre. Jeg opplevde nok at folk kunne være litt dømmende. På spørsmål om miljøet har forandret seg på de 14 årene hun har vært muslim, er svaret imidlertid et kontant ”ja!”. Hun mener miljøet er mer prega av toleranse og åpenhet nå enn tidligere. Det er dessuten flere som konverterer, og flere har begynt å bli nysgjerrige på islam uten først å finne seg en ektefelle som er muslim. Mange lærer om islam av en god venn. I det siste har det også blitt vanlig å lære om islam over internett. Utfordrende og nyttig Basim Ghozlan, som er forstander i Rabita, (Det Islamske Forbundet) sier alle har vært enige om at det er viktig å ta vare på konvertittene, men at de kanskje ikke alltid har vært like flinke til å gjøre nettopp dette. -Det var meningen å ha en egen komité og et eget kontor. Jeg er glad for at Moumina er i gang, og det ser ut til å gå bra å bruke det samme kontoret som informasjonsforeningen benytter. Ellers vil jeg oppmuntre alle konvertitter til å bruke moskéen, organisere seg og være aktive, så skal vi på vår side gjøre alt vi kan for å imøtekomme deres behov. Basim mener det er berikende å ha konvertitter i moskéen. For det første har de kommet med verdifulle bidrag og idéer til hvordan moskéen skulle se ut. For det andre stiller de spørsmål som presser dem til å tenke gjennom hva det er i deres handle- og tenkemåte som grunner i kultur, og hva som grunner i religion. Det er både utfordrende og nyttig. |
| Aktiviteter på norsk Basim sier de gjerne vil ha felles aktiviteter for konvertitter og andre muslimer, men en del aktiviteter foregår på arabisk, og ikke alle nordmenn skjønner arabisk. Det er noe av grunnen til at de blant annet har begynt med islamundervisning på norsk . Lena Larsen begynte grunnleggende islamundervisning på norsk for konvertitter og andre interesserte i fjor. Her dukket det også opp mange som er født i Norge med muslimske foreldre. Moumina sier de ofte har akkurat de samme spørsmålene og tankene som konvertittene. Mange av dem kaller seg revertitter. En del har ikke-praktiserende foreldre, og søker selv islam som voksne. Nå har Moumina overtatt nybegynnerkurset, mens Lena foreleser om islam i Europa, som er hennes spesialområde. Basim innrømmer at det også kan være en utfordring å få til aktiviteter på norsk. På festen var det flere som etterlyste fredagspreken på norsk. Basim tør ikke love noe i første omgang, for han vet ikke om noen som er kvalifisert nok til å holde fredagspreken samtidig som de snakker bra nok norsk. Han er enig i at man burde ha en fullgod preken på norsk, og håper på å få det til etter hvert. Vil gjerne bli kontaktet Jeg spør Moumina hva folk lurer på når de kontakter henne. -Mange har praktiske spørsmål i forhold til praksis og i forhold til hva som er lov. Ellers er det svært mange som kontakter meg fordi de savner kontakt med likesinnede. Hva vil du anbefale nye konvertitter å gjøre hvis de ønsker seg informasjon eller kontakt med andre? -Gå på forelesning i moskéen annenhver søndag, gå inn på diskusjonsforumet på islam.no, og ringe meg. Moumina blir alltid glad når noen ringer. Å ta i mot disse henvendelsene føles ikke som en jobb. Søsterskap er viktig for Moumina. Hun mener dessuten det er viktig å lytte hvis noen trenger noen å snakke med. Man slutter ikke å være menneske selv om man blir muslim. Det kan være vanskelig å fokusere på praksis, lære seg å be og faste, hvis man har andre ting å tenke på. Så vidt Moumina vet er Rabita den eneste moskéen i Norge som har en koordinator for konvertitter, og selv her er dette ganske nytt. Stillingen har eksistert i flere andre Europeiske land allerede. Foreløpig er det ikke så klart definert hva hun skal drive med. Hun er alltid åpen for henvendelser, og tilbyr folk å kontakte henne om de ønsker det. Dessuten går hun alltid bort og hilser hvis hun treffer ei dame med skaut på gata som ser norsk ut, og hun oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Hun forteller at ingen til nå har syntes hun har vært påtrengende. De fleste setter pris på henvendelsene. Selv om det begynner å bli mange konvertitter i Norge etter hvert, er det mange som føler seg litt alene. |
