Det var en sammensatt forsamling som var til stede da Tariq Ramadan snakket om moral og åndelighet i Det islamske forbund den 20. september.
 Det var en sammensatt forsamling som var til stede da Tariq Ramadan snakket om moral og åndelighet i Det islamske forbund den 20. september. Muslimer og ikke-muslimer side om side, gjester fra andre moskéer, stamgjester så vel som mindre ivrige moskégjengere. |
| Og som vanlig når Ramadan holder sine foredrag, var den yngre garde godt representert. Noen synes Ramadan er for muslimsk. Andre synes han ikke er muslimsk nok. Selv om Ramadan er en usedvanlig lærd og veltalende mann, taler han til folks hjerter, og alle så ut til å bli grepet av ordene hans. Bidra, ikke integreres Ramadan er kjent for sine tanker om hvordan det er å være muslim i Europa, eller i et vestlig, sekulært samfunn. Han sier det er viktig å tenke at man ikke blir mer muslim av å være mindre europeer, eller mer europeer av å være mindre muslim. Ingen er et godt menneske bare fordi han er muslim, eller et dårlig menneske bare fordi han ikke er det. Det er gjennom handlingene våre vi skal vitne om at vi er gode muslimer, og samtidig være gode eksempler for andre. Hvis man setter seg selv over andre, handler man ikke som en god muslim. Ramadan insisterer på at det ikke finnes noen motsetning mellom å være muslim og samtidig aktiv og deltakende i et vestlig samfunn. Vi bør alltid være til stede og prøve å forbedre det samfunnet vi lever i. Integrering er likevel et ord Ramadan liker dårlig. Man skal ikke behøve å være sånn som alle andre for å bli akseptert. I stedet for å spørre seg om man er integrert, bør man heller spørre seg på hvilken måte man bidrar til å skape et bedre samfunn, og gir noe til menneskene rundt seg. ”Når en høyreekstremistisk politiker mener jeg bør bli fratatt mitt sveitsiske statsborgerskap fordi jeg bryter ned samfunnet med mine idéer, svarer jeg at vi vil se i framtida hvem som har bidratt mest for at våre medborgere skal få vokse opp i et bedre samfunn. Han sprer hatske tanker basert på fremmedfrykt. Jeg taler minoritetenes sak, og jobber for å skape et pluralistisk samfunn.” Universelle prinsipper Det er viktig for Ramadan at det han fremmer er universelle prinsipper, og at han ønsker å kjempe for verdier som skal gjøre samfunnet bedre for alle, både muslimer og ikke- muslimer. Han understreker også at det er et islamsk prinsipp at man følger loven i det samfunnet man lever i. Ut ifra hans ståsted blir det altså meningsløst å snakke om en konflikt mellom det å følge islams lover, og det å følge sivil lovgivning i et land. Hvis man er uenig i noe, må man spille etter de reglene som finnes, og benytte seg av de midler man har i et demokratisk samfunn for å endre dette. Kunnskap er viktig Samtidig minner han oss på at muslimsk tilstedeværelse i Europa tross alt er relativt nytt. De første muslimene kom til Europa for å finne arbeid, og de fleste var overbevist om at oppholdet var midlertidig. Men etter hvert begynte flere og flere å slå røtter og stifte familie her. Da ble det viktig å finne ut hvordan man skulle praktisere islam i en ny kontekst. Mange muslimer hadde, og har, mangelfull kunnskap om islam. Ramadan minner oss på at ikke alt som blir sagt i islams navn er islam. Han oppfordrer unge mennesker, 2. og 3. generasjons innvandrere, til å skaffe seg kunnskap og være kritiske mot lærdom som grunner i kultur, ikke islam. Når for eksempel foreldre lar sønner gå ut og gjøre hva de vil mens døtre må sitte hjemme, er det en forståelse som grunner i kultur, ikke islam. Ikke tilstrekkelig verdsatt Samtidig understreker han hvor viktig det er å respektere foreldregenerasjonen og verdsette det de har gjort. Han mener den økonomiske eksilen til Europa ikke blir verdsatt i tilstrekkelig grad. Å forlate landet sitt er ofte en smertefull prosess. De har vært med på å bygge landet, og man spør dem om de er ”integrert”. Samtidig understreker han at det er viktig å slutte å se på seg selv som en gjest i det norske samfunnet. Så lenge man ikke ser på seg selv som en fullverdig borger, vil man ikke ha noe ønske om å bidra. ”Du er norsk. Dette er ditt samfunn, og din kultur. Først når du tenker sånn, kan du bygge noe”. Europeiske svar er viktige i den muslimske verden Ramadan mener også at utviklingen av europeisk islam vil ha enorm betydning i den muslimske verden. Vi bør ikke motta alle svarene fra de såkalt muslimske landene, men også finne våre egne svar. Vi må lytte, men vi vil også bli lyttet til. ”Ta vare på hjertet” Alt for sjelden hører vi muslimer tale om kjærlighet. Ramadan oppfordrer oss til å ”ta vare på hjertene våre”. Han sier at det er kjærlighet som er kjernen i religionen, ikke de formalistiske aspektene. I det samfunnet vi lever i, som han beskriver som et ”konsumsamfunn”, er det ikke lett å ta vare på hjertet sitt. Muslimer snakker altfor mye om ”halal” og ”haram”, men det hjelper ikke å følge regler hvis man ikke vet hvorfor man gjør det. Fastemåneden ramadan nærmer seg, og han oppfordrer oss til å bruke denne tida til å gi hjertene våre åndelig føde. Videre sier han at muslimer bør være forsiktige med å si at hvis noen handler eller tenker på en viss måte, så er han ikke muslim. ”Hvis en person sier at han er muslim, så er han muslim.” Han mener også ”praktiserende” og "ikke- praktiserende muslim” er begreper som kan diskuteres. Å praktisere er ikke bare å be. En som lar være å lyve og stjele fordi troen hans forteller han at det er feil, praktiserer islam. Ramadan hevder det muslimske samfunnet opplever en krise i brorskap og nestekjærlighet. Vi er altfor opptatt av å måle og veie hverandre, og fortelle hverandre hva som er rett og galt. Vi bør ikke alltid være så skråsikre på at vi har svarene, og opptatte av å overføre disse til andre. Vi bør bli flinkere til å respektere andre, og lytte til deres egne spørsmål og svar. ”Alle søker etter meningen med livet og tilværelsen. Dette er, og bør være, en uendelig søken som ikke har noe endelig svar.” |
| Lenker til mediaomtale av Ramadans besøk i Oslo |
 |
