Denne artikkelen ble publisert i redigert form som et leserinnlegg i Bergensavisen 18.03.
| Jeg visste rett og slett ikke om jeg skulle le eller grine etter å ha lest spaltisten Siamak Shooaies artikkel ”Er Gud kvinnehater” i gårsdagens BA (12.03.05). Ja, hva gjør man egentlig når slikt kommer på trykk? Ler av den ”allvitende” holdningen som kombineres med mangel på respekt for fakta, nyansering og innsikt i emnet? Eller griner over at slike plattheter fremdeles får spalteplass i norske aviser samtidig som høyt utdannede muslimer med saklige og godt skrevne innlegg ikke får slippe til med sine kronikker og kommentarer? Har ikke denne debatten kommet lenger enn som så? Shooaie gjør en grunnleggende feil i sin kritikk av de tre monoteistiske religionene: Hun skjærer alle over en kam, tydeligvis uten å ha tatt seg bryet med å undersøke kildene først. Ikke uventet er det i sine kommentarer om islam hun gjør de største bommertene. Først og fremst levde ikke kvinnene i før-islamsk tid bare en lykkelig tilværelse. Det fantes riktignok høyt respekterte kvinner i samfunnet, men deres posisjon var ikke basert på annet enn ætt og rikdom. Når en mann var ute etter en kvinne å gifte seg med, ble vanligvis tenner og hofter nøye undersøkt for å slå fast om kvinnen var noe å samle på – på samme måte som man handlet kveg. I kontrast til dette kan vi se på profeten Muhammeds råd om å ikke legge stor vekt på rikdom, ætt eller skjønnhet, men velge seg en gudfryktig ektefelle. Vi kan også tenke oss at kvinner ble høyt verdsatt før islam – som vare – siden de gjerne ble gitt bort til andre familier for å løse konflikter, og var seierherrenes ettertraktede premie etter et slag. Kvinner hadde ingen arverett, men kunne selv bli en del av arven som skulle fordeles. Tenk deg å bli gitt bort til en svoger eller onkel når mannen din dør! Islam satte en stopper for alle disse tradisjonene, ga kvinner rett til å arve, å råde over egen økonomi, å få velge sin egen ekteskapspartner og få tvangsekteskap annulert etc. Alle kvinner – ikke bare de som var rike og mektige fra før fikk nyte godt av islam. Noe av det Muhammed ble mest kritisert for av sin samtid var faktisk det at han ville gi rettigheter til slaver og kvinner. En annen sørgelig praksis som preget førislamsk arabia var at jentebabyer noen ganger ble levende begravd når foreldrene fant ut at de hadde nok utgifter med døtrene sine. Det spilte ingen rolle hvor mange jenter som ble drept, bare man slapp å betale for å holde dem i live. I Koranen forteller Allah oss: ”Drep ikke deres barn av frykt for fattigdom! Vi vil sørge for dem og dere. Sannelig, å drepe dem er stor synd.” (17.31). I den overveldende suraen som handler om siste time på jorden kan vi lese: ” ... når småpiker som ble levende begravd spørres, for hvilken synd de ble drept ... ”? (81.8-9). Kan Shooaie vise meg hvor Koranen, eller noe annet islamsk kildemateriale for den del, beskriver kvinnen som ond eller som et symbol på ondskap? Hun kan ikke det, for det finnes nemlig ikke. Kan hun dokumentere at islam har den samme skapelsesberetningen som kristendommen, og lærer at menn blir skapt som et bilde av Gud? Nei, for hun tar feil. Koranen forteller oss: ” Si: «Han er Allah, Én. Allah, den Evigvarende. Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet. Ingen er lik Ham.» (Sura 112). Menn er ikke et bilde av Gud, for Gud er et vesen som ikke ligner noe vi kan oppfatte. Han overskrider våre begrensede sanseevner. ”Han” er kun et pronomen som brukes for å formidle ideen om Allah i et språk som mennesker kan forstå. Allah er verken maskulin eller feminin, men helt unik i sin eksistens, og utenfor begreper om kjønn. Allah skapte det første mennesket, Adam, av essensen av leire, og skapte hans make av den samme sjelen, slik at de kunne leve sammen i kjærlighet. ”Han er det som har skapt dere av én sjel. Av denne frembrakte Han dens make, at han skulle leve i ro hos henne” (7.189). I islam eksisterer heller ikke noe konsept om arvesynd, som Shooaie hevder. Hvis hun hadde lest Koranen selv, ville hun kanskje ha oppdaget at Adam og Eva lot seg begge friste til å gå i mot Allahs bud. De ba om tilgivelse og ble tilgitt, for Allah er den Tilgivende, den Mest Nåderike. Kvinnen har ikke begått noen forbrytelse mot mannen eller fristet ham til ondskap. Tvert imot er både mannen og kvinnen ansvarlig for sine egne handlinger, ansvarlig for å innse sine feil, angre og reformere seg uten å kunne skylde på andre enn seg selv eller legge byrdene sine på en annens skuldre. Allah forteller oss dessuten klart og tydelig hva som er formålet med skapelsen av både kvinner og menn og andre vesener med fri vilje: ”"Jeg har ikke skapt djinner og mennesker for annet enn at de skal tilbe Meg." (51.56) Vi er alle først og fremst Allahs tjenere, og kvinner og menn tilber Ham på likt spirituelt grunnlag. I Koranens tredje kapittel kan vi lese om ”dem som har hjertets forstand, som kommer Allah i hu ... og som mediterer over himlenes og jordens skapelse”. De ber til sin Skaper, ”Og Herren svarer dem: «Jeg vil ikke la en strevers strev gå tapt for noen blant dere, for mann eller kvinne, dere er ett” (3.195). Det forbauser meg derfor virkelig at skribenten kan slenge fram påstander som denne: ” I Islam, som er en indirekte kopi av jødedommen, er kvinner halve menn som ikke er i stand til å tenke selvstendig”. Hun gjør ikke annet i innlegget sitt enn å spille på veletablerte fordommer mot, og misoppfatninger av, religion generelt og islam spesielt. Enhver som gidder å undersøke sakens kilder på egen hånd, og tenke med eget hode, vil finne at sannheten er en ganske annen enn hva Shooaie påstår. Islam ga kvinnene sin rettmessige plass i samfunnet allerede for 1400 år siden, og søker å balansere maktforholdet mellom menn og kvinner slik at ingen hverken utnytter hverandre eller tilber hverandre som guder og gudinner. Allah skapte mannen og kvinnen for at de skulle tilbe Allah alene, leve i ro med hverandre, og samarbeide om å klare seg gjennom livets strabaser med vårt felles mål klart for øyet. Jeg kan bare håpe at dette korte innlegget vil bidra til at noen av leserne får åpnet øynene for at islam fremdeles har mye mer å tilby både kvinner og menn enn det Shooaie gir uttrykk for. Visste du at tusener av europeere aktivt velger islam som tro og livsførsel, og at flesteparten av dem er kvinner? Et tenkende menneske vil gjerne spørre seg selv, hvis det er slik at islam er så undertrykkende mot kvinner som mange journalister vil ha det til, hvorfor forlater ikke kvinner islam i flokk og følge? Hva er det med islam som skaper den motsatte situasjonen – en massebevegelse, hovedsakelig av kvinner, fra andre kulturer og trossamfunn til islam? |
