Ambreen Parvez fortjener en blomst. Hun har uredd stått opp for sin rett til å bære hijab (religiøst hodeplagg) på arbeidsplassen.
| Ambreen Parvez fortjener en blomst. Hun har uredd stått opp for sin rett til å bære hijab (religiøst hodeplagg) på arbeidsplassen. Hun er også en representant for unge muslimer som står opp for sin rett til å velge: å bære eller ikke å bære hijab. Hun representerer også muslimer slik vi ønsker å se dem: Ikke som tapere, men som bidragsytere til verdiskapning i det norske samfunnet. |
| Argumentene bedriften A-møbler presenterer er betenkelige: Hijab, som er et religiøst begrunnet hodeplagg sammenliknes med caps og saggebukser for å kunne nekte Ambreen å bære hijab på arbeidsplassen. Å bære hijab i det offentlige rom blir beskyttet av prinsippene om tros- og livssynsfrihet slik vi finner dem i Verdenserklæringen om menneskets rettigheter og i Konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter (begge art. 18). Retten til tros- og livssynsfrihet i det offentlige rom begrenses bare når det er foreligger fare for offentlig sikkerhet og helse. Senter mot etnisk diskriminering (SMED) har bruk av religiøst hodeplagg i arbeidslivet som et eget innsatsområde. Senteret har utgitt en brosjyre som viser at arbeidsgiverne skal ha svært tungveiende argumenter for å kunne nekte en kvinne å bære religiøst hodeplagg på arbeidsplassen. Radisson SAS Plaza Hotell innså dette faktum for to år siden og det er blitt funnet løsninger i forhold til uniform i samarbeid med de ansatte. Mulige årsaker til ikke å bære religiøst hodeplagg omfatter så vidt vi kan se ikke direktøren for A-møbler sine argumenter. A-møbler bør også kunne greie å finne en konstruktiv løsning i denne saken. Vi lever nå i et flerkulturelt samfunn og må leve med hverandres forskjellighet med hensyn til livsanskuelse og uttrykk i det offentlige rom. Ikke minst i forhold til klesdrakt. Vi ser igjen og igjen at muslimske kvinners religiøst begrunnede hodeplagg er en utfordring til manges holdninger: Hodeplagget blir ansett å være undertrykkende, noe de muslimske kvinnene skal reddes fra, slik at de ”reddes” fra muslimske menn – til å bli mer ”hvite” og lik oss selv. Når muslimske kvinner står opp, studerer og vil ut i arbeidslivet – gjerne med høyere ambisjoner enn lavtlønnsyrker, og dette med religiøst hodeplagg som de selv har valgt, blir de en utfordring til våre holdninger om undertrykte muslimske kvinner. De avslører våre holdninger som hykleri, at vi egentlig ikke er ute etter å fremme kvinners rettigheter, men å stoppe ”den islamske fare”, og å ha ”riktig” profil i forhold til økonomiske interesser. Apropos økonomiske interesser: Muslimene utgjør i dag 10% av Oslos befolkning, og dermed en betydelig økonomisk evne. Hva om muslimene er villige til å organisere seg og prioritere forretninger som drives i samsvar med internasjonale menneskerettighetsstandarder - i dette tilfelle tros- og livssynsfrihet? Til alle arbeidsgivere som ikke ønsker kvinner med religiøst hodeplagg på arbeidsplassen: Toget er i ferd med å gå i fra dere både rettslig og moralsk. Til alle kvinner som ønsker å bære hijab på arbeidsplassen: Stå på! Dere har retten på deres side. |
