Da islam hersket i den muslimske verden, blomstret livet med alle sine gode sider. Ikke minst toleransen overfor andre religiøse grupper.
| Da islam hersket i den muslimske verden, blomstret livet med alle sine gode sider. Ikke minst toleransen overfor andre religiøse grupper. Muslimer og ikke-muslimer, under islams styre, levde side om side med hverandre. Antall kirker som befinner seg i de muslimske land bevitner en eksemplarisk toleranse. Selv i en krig pålegger islam sine tilhengere å behandle mennesker på en menneskelig måte. I denne artikkelen skal vi se på noen eksempler som viser slik toleranse og medmenneskelighet. (kildene er skrevet i parenteser der de tilhører hjemme). |
| Profeten Mohammad (fvmh) sier: |
| En som mishandler/ begår urett overfor en som har inngått fredsavtale med oss eller krever av ham mer enn det han klarer eller tar av ham noe mot hans vilje så skal jeg være hans motstander i Dommens dag. Abu Daoud. Leverte de jødiske hellige skriftene tilbake Etter at profeten (fvmh) åpnet Khaybar (en jødisk bygd ved siden av Medina) fant han en del hellige jødiske skrifter. Han tok vare på dem til jødene kom og spurte om å få dem tilbake. Profeten leverte alle disse skriftene til dem uberørt. Dette er vel noe helt annet enn de som grekerne (Arroum) gjorde da de inntok Jerusalem i år 70. Grekerne brant ned alle bøker de fant og tråkket på dem med skoene sine. Jøder i Medina Etter at profeten (fvmh) kom frem til Medina fra Mekka inngikk han en avtale med Medinas jøder. I avtalen garanterte han trosfrihet og trygghet til alle. (Ibn Hisham) Økonomisk hjelp til Mekka Profeten (fvmh) sendte økonomisk hjelp til Mekkanerne (beboere i Mekka ble kalt ” Mekkanere”) da de opplevde et vanskelig år med lite regn. Profeten sendte 500 dinar til Abu Sufian og ba han om å dele disse pengene til de fattige i Mekka. (Kitab Assiyar alkabir til Mohammad Ibn Hasan Alshaybani) Mottagelse av en kristen delegasjon Profeten fikk en gang besøk av en kristen delegasjon fra Najran (en by i Saudi-Arabia) Gruppen ble mottatt av profeten selv og i profetens moské. Da de skulle be lot profeten dem be i moskeen og ba muslimene la dem være i fred. (Ibn Hisham) Ordre til soldatene: Profeten pleide å be soldatene som var på vei til krig om å ikke drepe dem som har stengt seg til Guds tilbedelse. (Alkharaj til Abu Yousuf) Besøkte jødene Profeten besøkte sin jødiske nabo. (Kitab Assiyar alkabir til Mohammad Ibn Hasan Alshaybani). Mennesker er søsken Profeten (fvmh) sier: Jeg bevitner at alle mennesker er søsken. (Ahmad Ibn Hanbal). Abu Bakr (raa) (den første kalif) Ga strenge ordre til sine militære ledere som var på vei til Syria for å krige mot grekerne (Arroum) slik: Ikke svik eller driv forræderi [overfor fienden] og ikke stjel. Ikke drep små barn, gamle menn og ikke drep kvinner. Ikke nedlegg/hogg palme- eller fruktbare trær. Ikke slakt sauer, kuer eller kameler hvis det ikke er for å spise. Hvis dere treffer noen som har sperret seg til Guds tilbedelse så ikke plag dem. (Attabari.) Umar Ibn Alkhattab (raa) (den andre kalif) inngikk avtale med patriarken til Jerusalem da muslimene åpnet byen med følgende løfter (Al’uhdah Alumariyah): De kristne skal få beskyttelse i Jerusalem og være trygge. Deres kirker og deres symboler skal også beskyttes og skal verken raseres eller presses til å bli tatt noe av. De skal ikke tvinges til en annen tro og skal heller ikke trakasseres for den tro de har.(Attabari). Ali Ibn Abi Talib (raa): (den fjerde kalif): Om dere vinner over dem [fienden] så ikke drep dem som rømmer sin vei ikke ta livet av de sårede, ikke avdekk gardinene til folk (for å spionere på hva som foregår inne), ikke driv nekrofili, ikke gå inn i andres hjem før dere får tillatelse, og ikke tving for dere andres eiendeler og ikke plag eller torturer kvinner og om de forbanner dere eller deres ledere. Husk Allah for at det skal gå dere godt. (Nahj Albalaghah). Mohammad Ibn Qasem Al-thaqafi ga beskjed til sine soldater som var på vei til Sri Lanka (As-sind), ikke drep andre enn dem som er bevæpnet og kriger. De som er bevæpnet men som er på rømling, ta dem som gisler [ikke drep dem]. De som ønsker fred og som gir dere lydighet slipp dem fri og ikke gå inn i de trygge hjem. (Kitab Fath As-sind). Men la oss spørre...! La oss spørre Atlanterhavet om hvor mange liv som gikk tapt under transporten av de fattige, svake og maktesløse svarte menneskene som ble kidnappet fra Afrika for å selges som slaver til den hvite herren i Amerika. La oss spørre fjellene i Algerie og deres huler om hvor mange kvinner, barn og gamle mennesker som ble brent ned og kvalt av franskmennene. La oss spørre Libya og deres Sahara om hvor mange liv som ble begravd i den av de italienske soldatene for å ”modernisere” landet. La oss spørre Jerusalem om hvor mye blod som rant i sine gater da korsfarerne inntok byen i 1095, og på den andre siden spørre samme by om hvordan Salahudin Al-Aiyoubi behandlet disse folkene da han åpnet byen igjen i 1178. La oss også spørre Hiroshima og Nagasaki om hva de amerikanske atombombene gjorde med deres borgere. Toleranse og menneskelighet er grunnverdier i islam Da muslimene viste toleranse overfor andre religiøse grupper var dette et religiøst pålegg som Koranen selv har anmodet om. I Koranen kan man f. eks. lese: K. 41:34: En god og en ond gjerning er ikke like. Vis (det onde) tilbake med det som bedre er, og se, den du lever i fiendskap med blir som en varm venn! Selv midt i det som mange kaller sverdverset sier Allah (sw) K. 9:6-8: Hvis noen av avgudsdyrkerne ber deg om beskyttelse, så gi ham det, så han kan høre Gudsord. Før ham så et sted hvor han har sikkerhet. Dette, fordi de er folk som intet vet. |
