| (Innlegget ble publisert i Aftenposten den 18.11.2002) I artikkelen ”Innenfor og utenfor islam” i Aftenposten 25.10.2002, går Inger Anne Olsen til angrep på bruk av slike ord. Hun kritiserer at jeg ber Walid Al-kubaisi å slutte å snakke på vegne av oss muslimer. Hun kritiserer også Lena Larsen for å ha sagt at Shabana Rehman ikke representerer oss muslimer. I begge tilfellene stopper Inger Anne Olsen opp ved overflaten og går ikke dypt nok i saken |
| Jeg har to innvendninger mot en slik fremstilling: |
| 1. Jeg, som muslim, anser det som viktig å være brobygger. Sivilisasjoner må berike hverandre og ekstremismen, uansett kilden, må bekjempes. Videre ser jeg de negative konsekvensene av å stigmatisere enkelte grupper. Det er ønskelig å snakke om et stort ”Vi”, men hva gjør man når den offentlige diskusjonen allerede har skapt ”vi” og ”de andre”? Som eksempel på dette kan jeg spørre om Walid Al-kubais mener, når han beskylder muslimene for det ene og det andre, å kritisere seg selv? Mener han at han er en av dem som, etter hans mening, snakker med to tunger, så lenge han er muslim? Eller er disse beskyldningene adressert til ”de andre”? 2. Jeg har ingen ambisjoner om å være dommer og dele folk i ”muslimer” og ”ikke-muslimer”, men når tittelen ”muslim” misbrukes for å lure leserne må man reagere. Det er åpenbart at motivet bak dette er å gi et inntrykk av at vedkommende forteller om egen erfaring og at han har oversikt over det han prater om. Vi har til og med sett hvordan enkelte lyver om deres akademiske tittel. Den ene hevder å ha doktorgrad i militærvitenskap og den andre er eks-redaktør i en stor avis. Dette er et billig forsøk på å vinne tillitt og troverdighet til grunnløse påstander. Dette er å sammenlikne med om Lars Gule, leder for Human-Etisk Forbund blander seg i interne saker i kirken. Så langt er det kanskje tålelig, men hvis han snakker på vegne av kristne og hevder at han prater som kristen ville det ikke være noe galt i at en person innen kirken sier at han ikke representer dem. Et annet eksempel er Majed Dakhil som i Aftenposten 11.11.02 fortalte at han, en gang, var vitne til et tyveri og at han til og med var sammen med tyven på tur i Oslo. Majed er, etter det jeg ser, kan være medskyldig i tyveriet siden han ikke anmeldte dette til politiet der og da. I innlegget hans presenterte han seg selv som uskyldig, mens ”muslimer” som tyver og kriminelle. Det oppleves meget urettferdig at Majed presenterer seg som helt (for å kritisere), mens jeg som ikke har noe med saken å gjøre blir stigmatisert bare for at jeg er muslim. Ønsker vi å slutte å snakke om ”oss” og ”de andre”, må vi arbeide for å stoppe den grunnløse propaganda som forsøker å svartmale enkelte religioner og enkelte grupper. Vi må se at det er innlegg som stigmatiserer andre, som har skylden av å øke avstanden mellom oss og de andre. |
