Er det virkelig at islam ikke aksepterer kvinner som vitner i rettssaker? Eller i hvert fall telles deres vitneutsagn for bare en halvdel av hva en mannlig vitneutsagn telles? Er det riktig at kvinner arver bare en halvpart av det en mann arver? Er det riktig at kvinner ikke har rett til å skille seg mens menn bare kan si et ord så er det hele over? Er det riktig at islam utelukker lederstillinger for kvinner? Kan en kvinne bli leder for menn? Er det sant at islam tillater for mannen å drepe sin kone dersom han mistenker henne for utroskap? (Hva om den filmen som viser flere æresdrap?) For å få et riktig svar på slike spørsmål, er man nødt til å se bort fra tradisjoner og kulturer i enkelte land og gå direkte til islams kilder Koranen og sunnah. I denne artikkelen skal vi forsøke å svare på punktene over punkt for punkt.
|
| For å få et riktig svar på slike spørsmål, er man nødt til å se bort fra tradisjoner og kulturer i enkelte land og gå direkte til islams kilder Koranen og sunnah. I denne artikkelen skal vi forsøke å svare på punktene over punkt for punkt. |
| Aksepterer islam kvinners vitneutsagn som pålitelige? |
| Til å begynne med er både kvinner og menn troverdige inntil det motsatte er bevist. Både menn og kvinner er pliktet til å si sannheten og til å kjempe mot urettferdighet. (Se K. 9:71 [9:72]). Gjennom den islamske historien har det aldri vært strid om at Aishas (profetens kone) fortellinger om hva profeten har gjort eller sagt er pålitelige. Både Aisha og flere andre kvinner har rapportert mange hadith. Mange av disse hadithene er uten tvil troverdige. Dette viser at islam, i utgangspunktet, godtar kvinners vitneutsagn på lik linje med menn. En kvinne kan like gjerne være en rapportør eller en ambassadør og det hun forteller er troverdig. Det ser i midlertidig ut som om islam skiller mellom to ting. Den ene er selve vitneutsagn og den andre er å være godt involvert i rettssaker. Det eneste Koranen sier om kravet til vitner i enkelte kontrakter at man trenger to vitner for å inngå en kontrakt. Dersom de to vitnene ikke er menn skal det være en mann og to kvinner. Hvorfor er det slik? for at den ene skal minne den andre dersom hun glemmer, forklarer Koranen. (se K. 2:282). Mer enn dette sier Koranen ingenting. Vi kan derfor slå fast at islam respekterer kvinners vitneutsagn på lik linje med menn selv om det kreves mer enn bare en kvinne for å oppklare en rettssak. I enkelte rettssaker kreves det fire menn som vitner. Dette betyr ikke at menn ikke er troverdige! |
| Arv |
| Islam har detaljerte regler i en arvesak for hvem som skal arve hvor mye. Kvinner kan i enkelte situasjoner arve like mye som mannlige medarvinger (eks. når foreldrene arver etter et av barna sine (se K. 4:11 [4:12]). Det samme når menn og kvinne arver etter an bror/søster (se K. 4:12 [4:13]). I en annen med sjelden situasjon kan en kvinne arve mer enn mannlige medarvinger. Islam fungerer best som en enhetlig helhet. Enkelte deler alene vil ikke alltid gi gode resultater. (som på en måte å innføre sosiale rettigheter uten skattesystem). For å forstå dette må man se på hele det islamske synet på å opprette familie og forsørge den. Islam pålegger menn å betale alle de økonomiske kostnadene når de stifter familie. De må også betale en brudegave til bruden. Derfor kan man si at menn arver mer fordi de trenger mer. I alle andre fordelingssituasjoner blir både menn og kvinner stilt likt. Når foreldre gir barna sine noe, må de fordele det likt. Selv når de koser med barna, må de være rettferdige. |
| Skilsmisse |
| I islam har både menn og kvinner rett til å skille seg. Selv om ekteskapet er en hellig kontrakt kan den, ved behov, sies opp. I profetens tid kom det en kvinne til profeten og sa: mannen min, har jeg ikke noe å kritisere han for men ... (hun viste med dette ønske om å skille seg). Profeten svarte: Vil du gi ham gården hans tilbake? (som hun fikk til brudegave). Dette viser at profeten ga henne rett til å skille seg men påla henne å gi tilbake det hun fikk av ham til brudegave. Men en skilsmisse er ikke alltid så enkel. Dette kan medføre store skader for barna og for ekteparet selv. Islam pålegger den av ekteparet som ønsker skilsmissen å selv bli belastet (noe) av de kostnadene dette medfører. Forskjellen mellom menn og kvinner når det gjelder en skilsmissesak er at kvinner må søke skilsmisse (gjennom et rettsapparat) mens menn kan selv på egen hånd starte dette. Uansett havner alle slike saker til slutt i rettsapparatet. Vi må huske her igjen at islam ber om megling dersom det oppstår frykt for brudd mellom ekteparet (Se K. 4:35 [4:39]) Når det gjelder barnefordeling etter en skilsmisse er det barnas beste som telles i islam. Vanligvis er det moren som får den daglige omsorgen for barna. |
| Lederstillinger |
De som tror at islam utelukker lederstillinger for kvinner bygger denne tanken på to ting:
Hva betyr dette? Menn er kvinners formyndere i familiebedriften. Det er slik resten av verset tyder. Utenom familien har dette verset ingenting å si. Det er den som egner seg best som bør bli leder. Umar Ibn ul-khattab (raa) ansatte en kvinne (Ash-shifa) som leder til markedet i Madinah. As-shifa var leder for både menn og kvinner. Når profeten sier at "Folk som overlater sitt lederskap til en kvinne, lykkes aldri!" snakket han kanskje om en konkret situasjon. Den handlet om det persiske riket som holdt på å rase sammen. Da keiseren døde kunne de få en erfaren og sterk leder som kunne redde situasjonen men deres gamle tradisjoner gjorde at den uerfaren datter ble leder. Profeten Muhammad (fvmh) sa om dette at de ikke kommer til å lykkes. Det som får oss til å være rimelig sikre på at profeten ikke mente å la denne dommen være helt generell, er det som står i Koranen kapittel 27:23-44. Her forteller koranen om en dame som ledet sitt folk til fremgang (Balqis og profeten Suleiman). Uansett hvordan man ville tolke denne hadith, er de fleste enige om at den ikke handler om andre stillinger enn topplederstillingen i samfunnet; konge eller president. Alle andre stillinger er åpne for kvinner. (mer om dette emnet kan man lese i Muhammad Al-Ghazalis bok As-sunnah an-nabawiyah bayna ahli l-fiqh wa-ahli l-hadith s. 44 på arabisk)) |
| Æresdrap |
| Æresdrap er et typisk eksempel på lokale tradisjoner som strider helt med islam. For å unngå flest mulig av slike tragedier må det gis skikkelig islamsk opplæring og islamsk oppdragelse. Islam er entydig i at en hver rettssak krever vitner og forsvar. Før dette skjer er det ingen straff. Straffen islam pålegger dem som begår en kriminell handling er lik for menn og kvinner. Det er viktig å nevne her at islam ikke aksepterer utroskap. Det er ikke heller plass til seksuelt samliv utenom ekteskapet. Å bryte denne regelen er en straffbar handling i islam. Men den eneste instans som har rett (og ansvar) å granske disse saker og pålegge straff er den politiske ledelsen (domstolen osv.). Enkelte personer har ingen myndighet til å påta seg noe av dette. Det ser imidlertid ut som om mye av det som blir listet under æresdrap skyldes andre årsaker enn bare "ære". |
| Oppsummering: |
Her er en del punkter hvor kvinner og menn stilles likt i islam:
|
| Her er noen fakta som kan ha noe betydning for dette temaet: |
Med dette ville jeg si at kvinner og menn er noe forskjellige! Vi må derfor ikke prøve å motarbeide naturen og nøytralisere kjønn på alle områder. På samme måte som kvinner har monopol på å bli gravide, føde og amme har de en rolle i samfunnet som menn ikke kan spille. Det som tiltrekker en (naturlig) mann til en kvinne er (blant annet) at hun er "kvinne". En (naturlig) kvinne blir også tiltrukket av en mann når han er en "mann". Ellers måtte det i hvert fall være 50% av menn homofile mens 50% va kvinner lesbiske. Dette stemmer ikke med virkeligheten. Saker som må prioriteres:
|
