I dette eksklusive intervjuet skal vi bli nærmere kjent med Shaykh Essam Tallema, muftien fra Egypt, som i flere år jobbet som Shaykh Yusuf Qaradawis sekretær og nå forsker ved Qatar Charity (Jamiyat Gatar al Khayrieh) i Qatar. Islamske lærde fremstår ofte som alvorlige og til tider humørløse skikkelser.
I dette eksklusive intervjuet skal vi bli nærmere kjent med Shaykh Essam Tallema, muftien fra Egypt, som i flere år jobbet som Shaykh Yusuf Qaradawis sekretær og nå forsker ved Qatar Charity (Jamiyat Gatar al Khayrieh) i Qatar.
Islamske lærde fremstår ofte som alvorlige og til tider humørløse skikkelser. Dette er ikke tilfellet med Sheykh Essam. Han møter deg alltid med et stort smil og husker navnet ditt fra første gang du hilser på ham. Essam har vært på besøk i Det Islamske Forbundet to år på rad nå og i år ville jeg gripe muligheten til å få vite mer om både hans bakgrunn og hans synspunkter på en rekke temaer jeg synes er viktige for muslimer i Norge.
Intervjuet med Essam ble et hjertelig og lærerikt møte som jeg herved ønsker å dele med dere lesere. Først vil jeg starte med å fortelle litt kort om Essams oppvekst. Han ble født i byen Giza i Egypt for 35 år siden. Han er dermed en meget ung lærd, men han startet sine studier tidlig. Fire år gammel troppet han opp på Al Azhar og før han fylte 14 kunne han hele Koranen utenat. Bare ti år gammel mister Essam sin far og han følte at han ble frarøvet sin barndom. Han måtte nå i tråd med egyptisk tradisjon ta ansvar for familien og jobbe ved siden av studiene.
Essam bar allerede som barn på en drøm om å bli en stor shaykh, han holdt leksjoner på skoleradioen og gikk inn i rollen som imam med stor lidenskap. Som fjortenåring ledet han fredagsbønnen og holdt prekenen i moskeene i nærheten. Han møtte til tider motstand på grunn av sin unge alder, men hans læremester støttet og oppmuntret ham. Essam skilte seg raskt ut som en meget dyktig student, ofte vikarierte han for syke lærere og hans notater ble senere brukt av lærerne i undervisningen. Men selv om han for det meste var en dedikert student, fant han også tid til skøyerstreker. Essam forteller at han ofte i voksen alder tenker på at han ble altfor tidlig voksen og at han alltid føler et behov for å gjenoppleve barndommen. Dette kan forklare hvorfor han alltid har en vits og en god latter på lager.
Essam var i sin studieperiode mer opptatt av å lære å analysere og reflektere over problemstillinger enn bare å lære utenat. Han trente mye på å bli en dyktig taler, som kunne snakke til en forsamling uten manuskript. Han studerte realfag ved siden av de islamske studiene, noe han mener også har påvirket hans tankegang i sitt virke som islamsk lærd og forsker. Det åpnet horisontene mine, forteller Essam. Mot familiens vilje fortsatte han på de islamske studiene på universitets nivå. Hans familie foretrakk at han skulle bli lege og støttet ham ikke når han valgte å forfølge sin barndomsdrøm.
Shaykh Mohammed al-Ghazali var en av de som påvirket Essam mye på den tiden og han leste også mye av Shaykh Qaradawi. Essam ble tidlig i sin teologiske karriere opptatt av å finne gode og praktiske løsninger på problemstillinger han ble satt ovenfor i islamsk rettstenkning. Et av de første temaene han tok for seg i dybden var hvorvidt håndhilsning mellom motsatt kjønn var tillat i henhold til islam. Hans konklusjon etter en møysommelig analyse av de relevante islamske kildene var at det var tillatt.
Ved siden av studiene jobbet han som lærer, men da han ble tilbudt fast ansettelse ved Al Azhar etter endt utdannelse ville ikke sikkerhetspolitiet i Egypt la ham jobbe der. Det var i denne perioden at han ble kjent med Shaykh Qaradawi. En av Essams venner ønsket å lese bøkene til Qaradawi, men hadde ikke penger til å kjøpe dem i bokhandelen. Han ba derfor Essam om å vise ham hvor Qaradawi bodde slik at han kunne få bøkene gratis av ham. De ble invitert hjem til Qaradawi, og Qaradawi spurte om ikke også Essam ville ha gratis bøker. Essam takket nei og begynte å diskutere noen av svakhetene ved Qaradawis bøker. Qaradawi sa seg enig i Essams kritikk, men det skulle ta et helt år til de møttes igjen. Denne gangen ble Essam spurt om han kunne tenke seg og komme og jobbe som Qaradawis sekretær i Qatar.
Essam takket ja til dette tilbudet og var i over syv år Qaradawis eneste personlige sekretær. Han levde i miljøet rundt Qaradawi og lærte mye av å se hvordan Qaradawi arbeidet. Essam forteller at han liker å kombinere stilene til både Ghazali og Qaradawi; Ghazalis offensive stil og Qaradawi som den høflige og argumenterende. I de siste årene har Shaykh Essam jobbet med forskning innen islamsk rettstenkning.
Som vi var inne på tidligere så mener Shaykh Essam det er tillat for muslimer å håndhilse når situasjonen forventer det. Essam advarer mot en tendens blant muslimer, særlig de som lever i Vesten, til å komplisere ting unødig. Her kommer vi inn på et annet relatert tema, som går ut på hvorvidt muslimer kan gratulerer ikke-muslimer med sine høytider. Å gjøre dette mener Essam er å regne som gode gjerninger, han sier at dette handler om å danne gode relasjoner til sine naboer som er en velkjent islamsk norm. En annen sak som også opptar Essam er røyking. I lys av ny kunnskap legevitenskapen har fremskaffet, hvor røyking er forbundet med drastisk tap av helse og risiko for dødelige sykdommer, er det i følge Essam ingen tvil om at røyking er totalt haram.
Vold er et tema jeg ønsket å diskutere med shaykhen. Det finnes dessverre islamske lærde som legitimerer vold mot kvinner og barn og jeg ville gjerne vite hvordan Essam stiller seg til dette. Essam starter med å ta avstand fra all form for vold, både mot mennesker generelt, mot naturen og mot kvinner og barn spesielt. Bruk av vold mot kvinner eller barn kan ikke forsvares ut ifra islam, slår Essam fast. Eksempelvis å bruke vold i oppdragelse av barn står i direkte motsetning til de islamske prinsippene om barneoppdragelse, hvor det er vennlighet og forståelse som skal stå i sentrum. Jeg forklarer at det dessverre er et problem at noen muslimske menn tror at de har rett til å slå sine koner. Essam mener at dette er svake og feige menn som velger denne løsningen. Menn som slår har ingen gode argumenter, derfor tyr de til vold sier han. Skriking er også noe muslimer skal unngå. Profeten (fred være med ham) slo aldri noen, han oppførte seg aldri aggressivt eller truende ovenfor sine koner eller barn. Dette er eksempelet vi muslimer skal etterleve i våre liv og i vår omgang med hverandre.
