Er musikk haram eller ikke, er et ofte stilt spørsmål blant unge muslimer. Islam.
Er musikk haram eller ikke, er et ofte stilt spørsmål blant unge muslimer. Islam.no har hatt korte svar på dette spørsmålet som gikk ut på at musikk, i seg selv, er halal og det blir bare haram hvis det finnes andre omstendigheter som tilsier det. For å ta en grundig besvarelse av dette spørsmålet, har vi valgt å oppsummere en viktig bok som behandler emnet meget detaljert og argumenterer ut ifra Koran og hadith. Boken er skrevet på arabisk og heter ”Almusiqa walghina fi meizan al islam” (Musikk og sang i lys av islamske prinsipper). Forfatteren, Abdullah bin Yusuf al-Judai, er presentert under en annen artikkel, men er også presentert her.
I denne boka finner man en grundig analyse av temaet. Forfatteren samler alle argumenter som ha vært brukt til støtte for at musikk er haram, og analyserer dem i lys av koranske tekster, pålitelige hadither og islamske primære prinsipper for normutledninger (usul al-fiqh).
Når forfatteren gransker om en tekst, referanse eller en hadith er pålitelig eller ikke, bruker han klassisk islamske metoder og vurderer kritisk og detaljert fortellerkjeden, før han trekker sin egen konklusjon basert på tradisjonelle kriterier for denne vitenskapen.
Forfatteren forklarer i innledningen sakens relevans med følgende ord: ”Riktig nok er musikk ikke en del av troen og ikke heller en tilbedelsessak, men det er et viktig tema likevel, siden musikk har stor påvirkning i dagens samfunn, positivt eller negativt.
I dagens samfunn er omstendighetene ikke de samme som da våre gamle lærde diskuterte temaet. Da var det slik at de som levde luksuriøse liv hadde sine private sangerinner, eller man måtte oppsøke de stedene hvor sang fantes. I dag finnes det derimot nesten intet hjem eller forsamling uten musikk og sangstemmer. Både TV, radio, datamaskiner, mobiltelefoner og offentlige steder gjør at man ikke kan unngå å høre musikk. Så hvis musikk er haram, hva er løsningen for muslimer? Og hvis den ikke er det, hvorfor skal man gjøre folks liv unødig vanskelig? Og hvorfor skal de praktiserende muslimer bytte ut underholdningen, lek og sanger til alvorlige ting som ikke passer i denne aktuelle hendelsen. Som når noen bytter ut sanger i brylluper med Koranresitasjon eller med foredrag”.
NB. I teksten under, skal jeg la selve forfateren av boka snakke. Når du møter ordet ”jeg” eller ”vi” er det altså ikke forfatteren av denne artikkelen som snakker, men Shaykh Abdullah bin Yusuf al-Judai som snakker (så lenge setningen ikke tilsier noe annet). Alle argumentasjoner og meninger i artikkelen refererer til han også.
Del 1.
Ordet ”ghina” (sang) betyr, språklig sett, lyd eller stemme som gjentas, eller strekkes med hensikt om å gjøre det vakkert. Både klapping og plystring er inkludert i begrepet. Også lyder fra musikkinstrumenter kalles ”ghina”. (s. 24)
Retningslinjer og metoder for å avlede normer i islam:
1. Både halal og haram er opp til de hellige tekstene i Koranen og i sunnah (K. 10:59-60, 16:116-117, 6:140). Å si at en ting er haram uten at den er det er like alvorlig som å si at en ting er halal hvis den ikke er det.
2. Når det gjelder musikk og sang er det viktig å huske på at:
• Dette er en hverdagslig handling som ikke faller under tilbedelse (ibadah). Og i utgangspunkt er alle hverdagslige ting halal (helt til det motsatte er bevist). Se f.eks. K. 2:29 ”Han har skapt for dere alt som på jorden er.”.
• Musikk og sang faller under det som (i islam) kalles ”Zeenah” (skjønnhet/pryd), som i utgangspunktet også er halal. K. 7:32 ” Si: «Hvem har vel forbudt Guds høytidsantrekk som Han har fremskaffet for Sine tjenere, og Hans gode matemner som føde?»”. Skjønnhet er av Guds gaver til mennesker. K. 16:6-8 ” … Og hesten, muldyret og eslet for at dere kan ri, og som pryd. Han skaper mer enn dere vet.”. Vakre lyder er naturlig likt av mennesker. Dens påvirkning i mennesker kan ikke fornektes. Derfor har islam manet til å resitere Koranen så vakkert man kan.
3. Hadith som ikke er pålitelig (sahih) kan ikke danne grunnlag for å avlede noen normer.
4. Sitater som refererer til de tidligere store lærde (sahaba eller for eksempel de fire imamene) må granskes fra to perspektiver: det ene er om vedkommende faktisk har sagt sitatet som rapporteres og det andre er om utsagnet er blitt sagt på den måten det rapporteres. Det skjer ofte at det hevdes at den og den imamen mener at noe er haram og det sies så ofte at man tror det er en sannhet, men når man går tilbake til imamens ord finner man det annerledes.
5. At profeten (saaw) har unngått å gjøre en ting betyr ikke, i seg selv, at denne tingen er haram.
6. Når profeten (saaw) informerer om ting som kommer til å skje i framtiden, kan man ikke avlede noe norm av denne informasjonen. Eventuelle normer må være avledet av andre tekster. (som når profeten (ssaw) sier at det kom til å bli så trygt at en dame alene skal trygt kunne reise fra langt vekk til ka’bah .. ) (s. 48)
Islams syn på lyder generelt Allah (swt) har gitt oss mange gaver, hvor i blant er syn og hørsel. (K. 16:78). I utgangspunktet skal disse gavene brukes, ikke begrenses/stoppes. De skal kunne nytes til alt unntatt de tingene som Gud har unntatt.
At mennesker liker vakre lyder er en menneskelig egenskap. Vi opplever dette når koranresitasjonen er vakker, da blir den mer tiltrekkende enn når den leses med vanlig stemme. Det er også bevist at vakre stemmer og musikalske lyder påvirker dyrenes oppførsel.
I utgangspunktet er hver og en nytelse av vakre ting halal, så lenge det ikke finnes grunn til å tro noe annet. (s. 54)
Her må vi altså finne et klart og entydig forbud mot musikk for å godta at musikk er haram. Normen for et så viktig tema kan ikke basere seg på tvetydige tekster eller svake hadither. La oss nå lete og se om vi finner noe i islams kilder som klart og tydelig forbyr musikk.
Kapittel 1:
Argumentasjonen til de som mener musikk og sang er haram:
1. Fra Koranen: De henviser til fem forskjellige vers fra Koranen: K. 17:64, 31:6, 8:35, 25:72 og K. 53:61.
1. K. 17:64 "Forfør dem du kan med din røst, fall over dem med ditt rytteri og ditt fotfolk, vær deres kompanjong i eiendom og barn, og gi dem løfter,» men det Satan lover dem, er bare skinn og bedrag":
Det rapporteres her at Imam Mujahid tolket ordet ”Sawtika” (din røst) med å si ”instrumenter”. Derfor mener de at dette er et bevis på at musikk er haram.
Når vi ser nærmere på denne argumentasjonen finner vi at denne referansen om Mujahid ikke er pålitelig. I tillegg finner vi at den, om den hadde vært påligelig, ikke ville bety annet enn at instrumenter kan brukes av Shaytan til å villede mennesker, men ikke nødvendigvis.
Imam Ibn Jarir sier i sin forklaring: At Allah swt ikke har spesifisert konkrete lyder her, men hver og en lyd som inviterer til Shaytan og villeder mennesker fra Guds vei er ment i ”med din røst”. Resten av verset sier også ”vær deres kompanjong i eiendom og barn, og gi dem løfter” og ingen sier at det er haram å få barn eller eie eiendom!
2. Når det gjelder K. 31:6 ”Det finnes slike som byr frem underholdende historier, for å føre folk bort fra Guds veier i uvitenhet og for å drive ap med det. Dem venter en ydmykende straff.”, sier noen at dette gjelder musikk og dermed er musikk haram. De rapporterer om Mujahid at han forklarte ”Lahwa alhadith” med å si at det er tromme (tabl).
En gransking av dette viser at denne fortellingen ikke er pålitelig heller. Men en pålitelig fortelling om Abdullah Ibn Masoud sier ”det er sang”. Vi ser her at den underholdningen som Koranen fordømmer er den som brukes for å villede folk fra Guds vei. Vi vet, ut ifra andre hadith, at det finnes typer underholdning som er anbefalt i islam. Som ved brylluper og id-dager.
Betydning av dette verset blir ”De som velger underholdning av fortellinger, sanger, teater eller annet for å føre folk bort fra Guds vei skal få en straff hos Gud. De som driver med underholdning uten å ha slike intensjoner er ikke inkludert i denne teksten.
3. Når vi ser nærmere på verset K. 8:35 ”Deres bønn ved Huset var bare plystrelyder og klapping i hendene. Smak nå straffen for deres vantro!” ser vi klart og tydelig at det som Koranen kritiserer her er å bruke plystring og klapping som en del av tilbedelsen.
Klapping, i seg selv er anbefalt for kvinner som vil gjøre imamen oppmerksom på noe feil. Dette vil si at klapping i seg selv ikke er haram. Det samme gjelder plystring, hvis man for eksempel gjør det for å gjøre en fjern person oppmerksom på noe.
4. Når det gjelder K. 25:72 ”Og de som ikke bærer falskt vitnemål, og som når de går forbi tomt prat, fortsetter med verdighet.” har noen forklart ordet ”falskt vitnemål” med sanger. Det rapporteres om blant annet Mujahid.
Vi gransker dette også og finner at ingen referanser her er pålitelige. Og om det hadde fantes en pålitelig referanse ville dette ikke være mer egnet for å tolke ordet enn andre tafsir som er blitt rapportert og som tolker ordet med andre ting, som vantro, avgudsdyrking, løgn, synder osv. Og her ser vi at sanger kan være ”falskt vitnemål” men ikke nødvendigvis. Vi vet samtidig at profeten selv (saaw) har anbefalt gode sanger som fremkommer senere i boken.
5. Når det gjelder K. 53:61 ”Er dere forundret over dette budskap? 60 Ler dere, og gråter ikke? I ubekymret lek?”. Tolkningen her er klar, slik Ibn Abbas forteller: De (avgudsdyrkerne) var vant til at hver gang profeten leste fra Koranen for dem så begynte de å synge og leke, for å ikke høre hva han leste”.
Konklusjon fra overnevnte analyse er at det ikke finnes noen tekster i Koranen som gir oss noen norm for sang og musikk. (s. 85)
2. Fra sunnah Her brukes det tre typer hadith.
Type 1: Generelle hadith som beskriver underholdning som unyttige ting (lahou bilbatil). Hadithene som nevnes her er pålitelige.
Noen likestiller ordet batil (unyttig) med haram (forbudt) og dette er feil. At en ting er batil/unyttig trenger ikke i seg selv være haram.
Type 2: hadith som nevnte instrumenter og sang: Her er de hadithene som er nevnt her:
Første hadith: Abu Amir (og Abu Malik al Ash’ari) hørte profeten saaw si: Det kommer til å bli grupper fra mitt folk som tillater seg bruk av (begår) zina (hor), silkeklær (harir), rusemidler (khamr) og musikkinstrumenter (ma’azif) … hadithen nevner til slutt at Allah (swt) vil straffe dem. Denne hadith er sahih (pålitelig).
De sier at musikkinstrumenter (ma’azif) er forbudt fordi den er nevnt sammen med andre forbudte ting (hor og rusemidler). De sier også at ordet ”tillater seg” (iyastahilluna) tyder på at musikk i utgangspunktet er haram.
Til tross for at denne hadith faktisk er det sterkeste argument som blir brukt av dem som mener musikk er haram, finner vi følgende ting når vi ser nærmere på den:
For det første er denne hadith en slags informasjon om ting som vil skje i framtiden. Og vi kan ikke trekke en norm fra denne alene.
I tillegg ser vi at ordet ”tillater seg” brukes for ting som i utgangspunkt er haram og som man gjør det om til halal, men også om ting som i utgangspunktet er halal og som man benytter seg av tillatelsen. Dermed kan dette argumentet ikke brukes her (en hadith nevner å tillate det som er tillatt i Koranen) (side. 92).
Vi ser også at hadithen nevner silkeklær med de andre tingene. Vi vet fra før at islam ikke har satt totalt forbud mot bruk av silkeklær. Silkeklær er haram for menn, men halal for kvinner. Selv for menn er det halal å bruke silkeklær for behov og det er halal å bruke små mengder silke i klærne. Vi ser her at silkeklær, selv om det er nevnt med andre haram ting, kan ikke kalles for haram sånn generelt. Normen for silke har vi fått vite fra andre tekster. Denne hadithen har, med andre ord, ikke gitt oss noe norm for silke i seg selv. Det samme kan sies her om musikkinstrumenter. Hvis det er en norm denne hadithen har gitt oss, ville det være normen for de nevnte tingene til sammen, og ikke hver for seg.
At hadithen tyder på at musikkinstrumenter i dette tilfellet er noe haram er forståelig, siden de i dette tilfellet brukes for noe haram (hor og alkohol).
Så lenge vi godtar at silkeklær har sin egen klassifisering (hva som er halal og hva som er haram), har vi ingen grunn til å behandle musikkinstrumenter som er nevnt i denne hadith annerledes.
Spørsmålet som melder selv her er hvorfor det finnes entydige og klare tekster som forbyr hor og alkohol, men det finnes ingen entydig tekst som forbyr musikkinstrumenter til tross for at de var kjent og brukt i profetens tid? (det finnes flere hadith som viser at flere instrumenter var i bruk denne tiden. Side 98)
Det finnes to andre hadither som går ut på det samme og da trenger vi ikke diskutere dem, siden vi allerede har diskutert innholdet i den forrige hadithen.
Fjerde hadith:
Aiyshah (raa) sa: Abu Bakr (raa) kom til meg, mens jeg hadde to piker fra Ansar som sang og slo trommer. Abu Bakr sa til dem: Shaytans instrument (mizmar) i profetens hus? Profeten (SAAW) snudde seg og sa til ham: La dem være, Abu Bakr, alle folk har id og i dag er vår id” Hadithen er sahih.
De sier at denne hadith viser oss at musikk og sang er haram fordi: Abu Bakr reagerte mot dem og at han kalte det for Shaytans instrument og at profeten godtok Abu Bakr sitt utsagn, men at han ga unntak for id-dagen.
Når disse argumentene granskes nærmere finner man at de som sier dette allerede påstår at musikk er haram og at Abu Bakr derfor reagerte. Vi må spørre om hva som fortalte Abu Bakr at musikk var haram? Hvilke tekster? Hvor er disse tekstene?
Hvis du spør om hvorfor Abu Bakr reagerte slik, kan det forklares med at Abu Bakr så det upassende med unyttig underholdning i profetens (saaw) nærvær; ikke fordi den er haram, men fordi den er unyttig og profetens status er hevet over unyttige ting. Hvordan kunne man ellers tolke at profeten (saaw) godtok at noen sang og slo trommer uten å stoppe dem, hvis sang og musikk i seg selv var kjent som haram? (s. 106)
Denne hadith viser oss i virkelighet hvordan sang og instrumenter i utgangspunktet er halal, siden profeten (saaw) aksepterte det i sitt eget hjem.
Femte hadith: Nafi’ mawla Ibn Umar sa: "En gang hørte Ibn Umar lyd fra en fløyte (til en gjeter) så satte han fingrene i ørene og spurte: Hører du Nafi’? Jeg sa ja, og fortsatte til jeg sa ”nei” da sa han: Jeg så profeten (SAAW) hørte en fløyte en gang og så gjorde han som jeg gjorde” Hadith sahih.
De sier at fløyter er haram, fordi hvis de ikke hadde vært haram ville profeten (SAAW) ikke anstrengt seg for å hindre seg selv av å høre.
Men er det slik at når profeten unnlater en ting er denne tingen haram? Svaret er nei. Profeten (saw) kan unnlate ting som i utgangspunktet er halal fordi han prioriterer å alltid være opptatt med nyttige ting (ihukomme Gud). Hvis profeten ville vise oss at fløyter var haram, hvorfor gikk han ikke til fløytemannen og informerte ham om det?
(Jeg hopper over 6. og 7. hadith fordi betydningen er allerede nevnt)
Åttende hadith:
fritt gjengitt .. Profeten saaw forteller om da han var liten og sier: Aldri har jeg gjort av det som folk før islam (jahiliyah) drev med, unntatt to ganger og i begge gangene beskyttet Allah meg ..jeg hørte sanger, fløyter og trommer. Jeg sa hva er dette? De sa den og den mannen gifter seg med den og den damen .. Jeg så og hørte. og så sovnet jeg og våknet ikke før solen vekket meg .. Da jeg kom tilbake til vennene mine spurte de: hva gjorde du? Jeg sa jeg gjorde ikke noe. Profeten sa: Jeg har aldri siden villet gjøre noe av det jahiliyah-folk gjorde helt til jeg ble profet.
De sier at denne hadith viser at musikk og sang er fra jahiliyah (motsatt til islam).
Jeg ser her at det profeten (saaw) snakket om at han ikke gjorde var noe annet enn å høre musikk og sanger, fordi han sa ” Jeg så og hørte”. Det må være noe annet, som alkoholdrikking eller hor (som var bredt i Mekka før islam). Denne hadith omfatter, med andre ord, ikke noe forbud mot sang eller musikk. (s. 125)
Type 3: hadith som inneholder ord som noen tror handler om musikk:
1. Ibn Abbas (raa) sier Allah har forbudt for meg alkohol, pengespill, ”koubah”. Alle rusemidler er haram.
Sufian Athawri forklarte ordet koubah med tromme (tabl).
Men slik jeg ser det betyr ” koubah” ikke tromme, men det betyr (nard) et spill som ofte er kombinert med pengespill. Denne betydningen støttes av mange lærde, blant annet Al azhari.
2. Abu hurayrah (raa) sa: profeten (saaw) sa ”Penger som er tjent av ”zammarah” er ikke bra. (Han forbød å tjene penger via ”azzamarah”). Hva er ”azzamarah” her? Noen trodde det betyr musikkspillere. Men denne tolkningen i denne hadith er feil. Ordet slik det er blitt tolket av andre pålitelige kilder betyr ”prostituerte”. Hadithen betyr altså at det er haram å tjene penger på prostitusjon og tar ikke opp musikkinstrumenter.
Så langt ser vi at det ikke fantes en eneste entydig pålitelig tekst for å kunne si at musikk er haram.
3. Ijma’ (konsensus). Flere av de som skriver mot musikk hevder at muslimske lærde har gjennom historien vært enige om at musikk er haram. Dette er til tross for at vi har og kommer til å nevne flere sitater som viser at store og kjente lærde har ment det motsatte.
Flere av disse refererer til enkelte lærde uten å granske referansene sine. De sier f. eks. ”Ibn Masoud, Ibn Abbas, Ibn Umar, Jabir, Abu hurayrah og Ayshah har alle sagt at musikk er haram” og når man gransker sitatene til disse lærde finner man noe helt annet. Noen av dem har allerede blitt presentert og andre kommer senere (se for eksempel kommentarene rundt K.31:6 over).
Og hvordan skal absolutt konsensus oppstå når man ikke finner en eneste pålitelig og entydig tekst fra Koranen eller hadith som sier at musikk er haram? Dette kan ikke skje. Konsensus skjer bare når klare og entydige tekster forbyr (eller påbyr) noe som K. 17:32 ”Innlat dere ikke på hor”.
Sitater fra sahabah og tabiun (profetens følges venner og generasjonen etter dem) Det finnes flere sitater fra sahahab som kritiserer musikk og sang, men det finnes også sitater som tillater disse. Legg merke til at kritikk er ikke det samme som å mene at det er haram (eksempler på kritiske sitater mot musikk finnes i side 160-163).
Her skal vi vise noen eksempler på sitater som viser at sahabah aksepterte eller oppfordret til musikk og sang (langt flere eksempler finnes i boka):
1. Abdullah ibn Azzubair sa: Bilal sang en gang, og en mann til ham: Synger du Bilal? Og da reiste Bilal seg og sa: Og hvem fra muhajirin har jeg ikke hørt synge? (dvs at det var vanlig for muhajirin å synge). (s. 164)
2. Urwah ibn Azzubair fortalte at en mann i Uthmans tid lagde mat og inviterte profetens følgesvenner. Hassan ibn Thabit (raa) var blant dem. Urwah sier: og det var i denne invitasjonen to sangerinner (qainah) som sang for dem (fortellingen fortsetter). Denne fortellingen er pålitelig.
I denne fortellingen finner vi altså at to kvinnelige artister (flinke til å synge) som sang for en samling av sahabah og tabiun uten at noen av dem protesterte.
3. Ya’qoub Ibn Abi Salamah (som var nær venn til Umar Ibn Abdulazizi) underviste sang og hadde selv sangerinner. Han var kjent for dette. I følge Musaab ibn Abdullah Azzubairi var han den første av de anerkjente lærde som underviste sang (s. 191). Slik var også hans sønn Yousuf. (Yousuf levde i imam Ahmad ibn Hanbal sin tid, og Imam Ahmad ibn Maeen fortalte om han at de kom til hans hjem og lærte hadith hos ham, mens jenter i et annet hus hos ham, slo trommer (mi’zafah).
(flere eksempler finnes fra side 187 til 197)
De fire imamene: Ofte sies det er de fire imamene mente at musikk var haram. Når det gjelder sang sies det at de enten mente sang var haram eller makroh (mislikt). Unntaket er lite sang hvis det finnes grunn/anledning som id eller bryllup. Derfor er det viktig å se nærmere på deres egne utsagn og uttalelser, slik at vi selv kan vurdere hva de står for.
Imam Abu Haneefah Jeg har aldri funnet noe original tekst fra imam Abu Haneefah direkte om musikk. Men det rapporteres at han en gang ble spurt om å være til stedet i bryllup der det finnes lek og sang og han svarte: ”Jeg led med det en gang”. Det vil si at han så det som en prøvelse å være til stede der lek og sang fant sted.
Denne setningen ble tolket av mange som at han mener musikk og sang er haram. Mens vi lett kan se at utsagnet ikke nødvendiggjør denne tolkningen. Det er fullt mulig at han mislikte seg der uten å mene at det var haram.
Det er også rapportert at han mente det var halal å selge og kjøpe musikkinstrumenter. Dette ble begrunnet av overnevnte at instrumenter kan brukes til noe halal også. Og det er nettopp det vi mener: at instrumenter i seg selv ikke kan være haram, men det er hva de brukes til som avgjør.
Slik jeg ser uttalelsene til Imam Abu Haneefah, så mente han at sang og musikk er mislikt, men ikke haram.
Imam Malik ibn Anas: Det fortelles at Imam Malik ble spurt en gang om trommer og lignende i bryllup og at han hadde sagt at han mislikte det. (s. 202)
Han ble også spurt om en som deltar i en invitasjon der det finnes underholdning. Han hadde sagt ”Jeg blir ikke begeistret for en respektert person som deltar i underholdning”. I følge elevene hans så mente han at musikk var halal, men bedre å la vare (s. 203).
Imam Shafiee Shafiee snakker ikke direkte om musikk, men anser musikkinstrumenter som ”uverdige”. Og anser dem som har sang og musikk som yrke til å ikke være pålitelige når det gjelder vitnesbyrd. Han mente samtidig at folkelig sang (nasheed) er helt greit, lite eller mye.
Shafiees syn på at de som har sang som yrke ikke kan aksepteres som vitner betyr ikke nødvendigvis at han mente sang og musikk var haram. Dette synet har åpenbart noe med hans tid å gjøre (ordet safih ”upålitelig/umyndig” kan oppstå på grunn av tillatte ting også).
Imam Ahmad ibn Hanbal Det rapporteres flere sitater fra ham som tyder på at han mente musikk er haram og at sang er makroh (mislikt), men hans elever har samtidig rapportert at han mente fløyte var makroh, ikke haram, og at trommer var makroh og ikke haram. (s. 213)
Musikk og sang fantes i profetens tid: Her er noen tekster som viser at musikk og sanger fantes i profetens (saaw) tid.
1. Ayshah (raa) fortalte at profeten (saaw) kom in til henne, mens hun hadde hos seg to piker som sang og som slo trommer, mens profeten selv hadde ansiktet dekket med et laken, så kom Abu Bakr og ville jage dem vekk. Så viste profeten ansiktet og sa til Abu Bakr: La dem være, Abu Bakr, dette er id-dager.
Denne hadith er blitt forklart over.
2. Det fortelles at noen danset (og lekte) med skjold (turs) og sverd. Profeten (saaw) spurte Aysha (raa) om hun ville se på dem. Ja, sa hun. Hun lente ansiktet sitt mot profetens ansikt og så på dem leke, helt til hun ble mett av å se. (hadith sahih)
3. En gang da profeten (saaw) var på vei tilbake fra et slag, kom en dame og sa til ham: Jeg har hatt et løfte om at hvis du kommer hel tilbake at jeg skal synge og slå trommer for deg. Han sa til henne, hvis dette er et løfte så er det greit. Og hun slo og sang .. (sahih) (s. 222)
4. En gang kom en dame til profeten (ssaw). Profeten spurte så Aysha: kjenner du denne? Hun sa nei. Han sa dette er sangerinnen til den og den familien. Vil du at hun skal synge for deg? Ja, sa Aysha. Profeten (SAAW) ga damen (sangerinnen) et fat (for å slå på) og hun sang. (hadithen er sahih) (s. 224)
Og her kan vi bemerke at damen var kjent for å være en flink sangerinne (Qaynah).
5. I en annen hadith kan vi lese at Aysha sier at hun en gang var sammen med profeten (SAAW) så kom en dame til dem. Damen var flink til å synge. Ayshah insisterte så på at damen sang for henne … osv. (hadith er hasan) (s. 225)
6. Aamer ibn Saad Albajali sa: Jeg besøkte Abu Masoud, Qaradhah ibn Ka’b og Thabit ibn Yazeed mens noen piker sang for dem og slo trommer. Jeg sa: Aksepterer dere dette når dere er profetens følgesvenner? De sa: profeten (Saaw) har gitt oss tillatelse til dette når det er bryllup .. osv. Hadith sahih (s. 243).
Poenget her er at det ikke er noe tvil om at sang og musikk var kjent i profetens tid, like mye som alkohol. Vi har klare tekster som vi kan vise til når det gjelder forbud av alkohol, hvorfor finnes det ikke noen klare tekster som forbyr musikk?
Disse tekstene viser oss også at det var kvinner som hørte menn synge og menn som hørte kvinner synge. Noe som betyr at kjønn spiller ingen rolle i dette. (s. 250)
Ut ifra denne oppsummeringen finner vi at: 1. Det finnes ingen tekster i Koranen som forbyr musikk.
2. Det finnes ingen pålitelige hadither som forbyr musikk.
3. Det finnes tekster fra sahaba (og tabiun) som kritiserer musikk, men som likevel ikke sier at musikk er haram.
4. Det finnes også tekster om sahaba og tabiun som viser at sang og musikk ble brukt også i profetens tid og i de to generasjonene etter dem.
Og konklusjonen etter denne grundige undersøkelsen er at: 1. Musikk kan være anbefalt (som ved bryllup og id)
2. Makroh (mislikt): Som hvis den hindrer at man gjør det man må/bør.
3. Haram: Som hvis tekstene som brukes er, i seg selv, haram eller hvis musikken brukes til å invitere til (eller pynte) haram handlinger (hor og alkohol)
Tittel: al-Musiqa wal-ghina fi mizan al-islam (Musikk og sang i lys av islamske prinsipper) Forfatter: Abdullah bin Yusuf al-Judai Språk: Arabisk. Utgivelsesår: 2007 (3. utgave) Utgitt av: Al Judai Research & Consultations. Antall sider: 630
Er musikk haram eller ikke, er et ofte stilt spørsmål blant unge muslimer. Islam.no har hatt korte svar på dette spørsmålet som gikk ut på at musikk, i seg selv, er halal og det blir bare haram hvis det finnes andre omstendigheter som tilsier det. For å ta en grundig besvarelse av dette spørsmålet, har vi valgt å oppsummere en viktig bok som behandler emnet meget detaljert og argumenterer ut ifra Koran og hadith. Boken er skrevet på arabisk og heter ”Almusiqa walghina fi meizan al islam” (Musikk og sang i lys av islamske prinsipper). Forfatteren, Abdullah bin Yusuf al-Judai, er presentert under en annen artikkel, men er også presentert her.
