| SiteMap 
Bønnetider for Oslo: Fajr: 06:31 - Soloppgang: 09:14 - Dhuhr: 12:23 - Asr: 13:48 - Solnedgang: 15:13 - Isha: 17:56 - Andre byer?




Velkommen til korandatabasen

Les om denne gjengivelsen Vis Suranavn (kapittler) Les om denne basen
 
Vis:
Norsk:
Arabisk:
Søk etter:   
Hent Sura (kapittel):
1-30  31-60  61-90  91-120   121-150  151-180  181-206  

Forrige side   7. Ala'raf (Skillemuren) : 91 - 120 Neste side   

Nr.Norsk gjengivelse med ev. kommentarerDen originale teksten (på arabisk)Nr.
91Så tok jordskjelvet dem, og om morgenen lå de utstrakte i sine hjem.
 
 فَأَخَذَتْهُمُ الرَّجْفَةُ فَأَصْبَحُواْ فِي دَارِهِمْ جَاثِمِينَ
91
92Det var som om de som holdt Shoaib for løgner, aldri hadde bodd i dem. De som holdt Shoaib for løgner, var tapere.
 
 الَّذِينَ كَذَّبُواْ شُعَيْبًا كَأَن لَّمْ يَغْنَوْاْ فِيهَا الَّذِينَ كَذَّبُواْ شُعَيْبًا كَانُواْ هُمُ الْخَاسِرِينَ
92
93Han vendte seg bort fra dem, og sa: «Mitt folk, jeg frembar til dere Herrens budskap, og rådet dere vel. Men hvorfor skulle jeg sørge over et folk av vantro?»
 
 فَتَوَلَّى عَنْهُمْ وَقَالَ يَا قَوْمِ لَقَدْ أَبْلَغْتُكُمْ رِسَالاَتِ رَبِّي وَنَصَحْتُ لَكُمْ فَكَيْفَ آسَى عَلَى قَوْمٍ كَافِرِينَ
93
94Vi sendte aldri en profet til en by uten at Vi hjemsøkte dens innvånere med trengsel og nød – så de må vise ydmykhet.
 
 وَمَا أَرْسَلْنَا فِي قَرْيَةٍ مِّن نَّبِيٍّ إِلاَّ أَخَذْنَا أَهْلَهَا بِالْبَأْسَاء وَالضَّرَّاء لَعَلَّهُمْ يَضَّرَّعُونَ
94
95Men så byttet Vi ondt med godt til de visket bort det onde, og sa: «Gode og onde dager rammet også våre forfedre.» Men så tok Vi dem fatt, plutselig, uten at de ante noe.
 
 ثُمَّ بَدَّلْنَا مَكَانَ السَّيِّئَةِ الْحَسَنَةَ حَتَّى عَفَواْ وَّقَالُواْ قَدْ مَسَّ آبَاءنَا الضَّرَّاء وَالسَّرَّاء فَأَخَذْنَاهُم بَغْتَةً وَهُمْ لاَ يَشْعُرُونَ
95
96Hadde disse byers folk vist tro og gudsfrykt, ville Vi øst over dem velsignelse fra himmel og jord. Men de forkastet og fornektet, og så tok Vi dem fatt for det de hadde fortjent.
 
 وَلَوْ أَنَّ أَهْلَ الْقُرَى آمَنُواْ وَاتَّقَواْ لَفَتَحْنَا عَلَيْهِم بَرَكَاتٍ مِّنَ السَّمَاء وَالأَرْضِ وَلَـكِن كَذَّبُواْ فَأَخَذْنَاهُم بِمَا كَانُواْ يَكْسِبُونَ
96
97Føler folk i byene seg sikre mot at Vår voldsmakt ikke rammer dem om natten, mens de sover?
 
 أَفَأَمِنَ أَهْلُ الْقُرَى أَن يَأْتِيَهُمْ بَأْسُنَا بَيَاتاً وَهُمْ نَآئِمُونَ
97
98Føler folk i byene seg sikre mot at Vår voldsmakt ikke rammer dem, på lyse dager, midt i deres lek og spill?
 
 أَوَ أَمِنَ أَهْلُ الْقُرَى أَن يَأْتِيَهُمْ بَأْسُنَا ضُحًى وَهُمْ يَلْعَبُونَ
98
99Føler de seg sikre mot de trekk Gud gjør? Ingen kan føle seg sikker mot Guds trekk, unntatt et folk av tapere.
 
 أَفَأَمِنُواْ مَكْرَ اللّهِ فَلاَ يَأْمَنُ مَكْرَ اللّهِ إِلاَّ الْقَوْمُ الْخَاسِرُونَ
99
100Er det da ikke en ledetråd for dem som har arvet jorden etter dem som bodde der før, at Vi, om Vi ville, kunne ramme dem for deres synder? Men Vi forsegler deres hjerter så de intet oppfatter.
 
 أَوَلَمْ يَهْدِ لِلَّذِينَ يَرِثُونَ الأَرْضَ مِن بَعْدِ أَهْلِهَا أَن لَّوْ نَشَاء أَصَبْنَاهُم بِذُنُوبِهِمْ وَنَطْبَعُ عَلَى قُلُوبِهِمْ فَهُمْ لاَ يَسْمَعُونَ
100
101For disse byer har Vi fortalt deg deres hendelser. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de var ikke slik at de ville tro noe de tidligere hadde forkastet. Slik forsegler Gud de vantros hjerter.
 
 تِلْكَ الْقُرَى نَقُصُّ عَلَيْكَ مِنْ أَنبَآئِهَا وَلَقَدْ جَاءتْهُمْ رُسُلُهُم بِالْبَيِّنَاتِ فَمَا كَانُواْ لِيُؤْمِنُواْ بِمَا كَذَّبُواْ مِن قَبْلُ كَذَلِكَ يَطْبَعُ اللّهُ عَلَىَ قُلُوبِ الْكَافِرِينَ
101
102Hos de fleste av dem fant Vi ikke paktstroskap. De fleste av dem fant Vi ugudelige.
 
 وَمَا وَجَدْنَا لأَكْثَرِهِم مِّنْ عَهْدٍ وَإِن وَجَدْنَا أَكْثَرَهُمْ لَفَاسِقِينَ
102
103Senere, etter disse profeter, sendte Vi Moses med Våre tegn til Farao og hans råd, men de tok ille imot dem. Men se, hva enden ble for dem som skaper urett og ufred.
 
 ثُمَّ بَعَثْنَا مِن بَعْدِهِم مُّوسَى بِآيَاتِنَا إِلَى فِرْعَوْنَ وَمَلَئِهِ فَظَلَمُواْ بِهَا فَانظُرْ كَيْفَ كَانَ عَاقِبَةُ الْمُفْسِدِينَ
103
104Moses sa: «Hør Farao, jeg er et sendebud for all verdens Herre!
 
 وَقَالَ مُوسَى يَا فِرْعَوْنُ إِنِّي رَسُولٌ مِّن رَّبِّ الْعَالَمِينَ
104
105Jeg må ikke tale annet enn sannhet om Gud! Jeg er kommet til dere med klar beskjed fra Herren. Send med meg Israels barn!»
 
 حَقِيقٌ عَلَى أَن لاَّ أَقُولَ عَلَى اللّهِ إِلاَّ الْحَقَّ قَدْ جِئْتُكُم بِبَيِّنَةٍ مِّن رَّبِّكُمْ فَأَرْسِلْ مَعِيَ بَنِي إِسْرَائِيلَ
105
106Farao svarte: «Hvis du er kommet med et jærtegn, så kom med det, om du taler sant.»
 
 قَالَ إِن كُنتَ جِئْتَ بِآيَةٍ فَأْتِ بِهَا إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ
106
107Så kastet Moses sin stav, og plutselig var den en tydelig slange.
 
 فَأَلْقَى عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ ثُعْبَانٌ مُّبِينٌ
107
108Så trakk han frem sin hånd, og plutselig, den var hvit for alle tilskuerne.
 
 وَنَزَعَ يَدَهُ فَإِذَا هِيَ بَيْضَاء لِلنَّاظِرِينَ
108
109Da sa Faraos råd: «Dette er sannelig en dyktig tryllekunstner.
 
 قَالَ الْمَلأُ مِن قَوْمِ فِرْعَوْنَ إِنَّ هَـذَا لَسَاحِرٌ عَلِيمٌ
109
110Han vil fordrive dere fra deres land! Hva foreslår dere?»
 
 يُرِيدُ أَن يُخْرِجَكُم مِّنْ أَرْضِكُمْ فَمَاذَا تَأْمُرُونَ
110
111De sa videre: «La saken med ham og hans bror bero, og send bud til byene
 
 قَالُواْ أَرْجِهْ وَأَخَاهُ وَأَرْسِلْ فِي الْمَدَآئِنِ حَاشِرِينَ
111
112om å bringe deg alle dyktige tryllekunstnere.»
 
 يَأْتُوكَ بِكُلِّ سَاحِرٍ عَلِيمٍ
112
113Tryllekunstnerne kom til Farao, og sa: «Vi får vel belønning hvis vi vinner?»
 
 وَجَاء السَّحَرَةُ فِرْعَوْنَ قَالْواْ إِنَّ لَنَا لأَجْرًا إِن كُنَّا نَحْنُ الْغَالِبِينَ
113
114Og han svarte: «Ja, og dere vil høre til min nærmeste krets!»
 
 قَالَ نَعَمْ وَإَنَّكُمْ لَمِنَ الْمُقَرَّبِينَ
114
115Så sa de: «Moses, skal du kaste eller skal vi kaste?»
 
 قَالُواْ يَا مُوسَى إِمَّا أَن تُلْقِيَ وَإِمَّا أَن نَّكُونَ نَحْنُ الْمُلْقِينَ
115
116Han svarte: «Kast dere.» Og da de kastet, forgjorde de folks øyne, og hensatte dem i frykt, og brakte veldige tryllekunster.
 
 قَالَ أَلْقُوْاْ فَلَمَّا أَلْقَوْاْ سَحَرُواْ أَعْيُنَ النَّاسِ وَاسْتَرْهَبُوهُمْ وَجَاءوا بِسِحْرٍ عَظِيمٍ
116
117Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Kast din stav!» Og se, den slukte deres bedragerier.
 
 وَأَوْحَيْنَا إِلَى مُوسَى أَنْ أَلْقِ عَصَاكَ فَإِذَا هِيَ تَلْقَفُ مَا يَأْفِكُونَ
117
118Således kom sannheten til sin rett, og alt det de gjorde ble til intet.
 
 فَوَقَعَ الْحَقُّ وَبَطَلَ مَا كَانُواْ يَعْمَلُونَ
118
119Så her ble de beseiret, og de vendte seg om i ydmykhet.
 
 فَغُلِبُواْ هُنَالِكَ وَانقَلَبُواْ صَاغِرِينَ
119
120Og tryllekunstnerne ble ført til tilbedelse, og sa:
 
 وَأُلْقِيَ السَّحَرَةُ سَاجِدِينَ
120


Forrige side   
Neste side   
 


Copyright © Islam.no
All rights reserved
Alle henvendelser:
post@islam.no
Den Islamske Informasjonsforeningen
Postboks 4637 Sofienberg
0506 Oslo
Hvem er vi?
Om islam.no
Design by:
Inspiral design