Onsdag, 21.10.2020 - 04. Rabi' Awwal 1442 h.

Om Islam

SPØRSMÅL OG SVAR

Profeten og jødene i Medina

Spørsmål

Jeg har hørt en foreleser påstå at det under Muhammed"s (fvmh) styre i Medina var 3 jødiske stammesamfunn, som profeten først ville omvende til Islam. Da disse ikke ville, tillot muslimene at jødene praktiserte sin religion imot at de måtte betale halvparten av det de tjente i skatt. Videre påstår hun at muslimene etterhvert brøt den avtalen de hadde med jødene, og at dette er en av grunnene til at jøder idag ikke stoler på at arabere/muslimer holder sine avtaler. Hun mente også at de som kom til islam gjorde det for å få bedre jobber etc. Stemmer alt dette?

Svar

Da Profeten Muhammad og muslimene emigrerte til Medina (tidligere Yathrib) var det med etter invitasjon fra de muslimene som allerede bodde i Medina og faktisk også av de jødiske stammene der (de jødiske stammene samlet seg i to stammer: al-Khazraj og al-Aws, men klanene innen og i tillegg disse talte blant annet: Banu Awf, Banu al-Najjar, Banu al-Harith, Banu Sa?ida, Banu Jusham, Banu al-Aws, Banu Amr b. Awf, Banu al-Nabit, Banu Tha?laba, Banu Qurayza, Banu al-Nadir og Banu Qaynunqa, Banu al-Shutayba). Det var mye intern strid jødene imellom, og Muhammad ble oppfattet som en mann som kunne være deres megler og mellommann, selv om de ikke godtok ham som profet. Mellom alle de ulike stammene ble det satt opp en avtale, ofte kalt Medina-konstitusjonen, som bestemte blant annet sa at de jødiske stammene i Medina og muslimene fra Mekka og Medina skulle stå sammen mot ytre fiender, uansett om de primært var muslimenes eller jødenes fiender. Jødene var ikke tillatt å gå til kamp uten Profetens samtykke og heller ikke tillatt å alliere seg med muslimenes fiender (Quraysh). Det samme gjaldt muslimene. De forpliktet seg også på å bruke Muhammad som konfliktløser og endelig autoritet. Alle de jødiske stammene i Medina skrev under på denne avtalen, 7 stammer med en gang, andre noe senere. Avtalen sier videre at både jødene og muslimene skal bidra økonomisk til denne beskyttelsen så lenge de kjemper side ved side; jødene skal betale for sin del og muslimene for sin del. Jeg har ikke fått brakt på det rene om dette ble kalt jizia og heller ikke nøyaktig hvor mye det var. Jizia er ikke en skatt man betaler mot å få praktisere sin religion; det er garantert uansett når man er en dhimmi som har akseptert det islamske styret. Jizia er mot å få beskyttelse fra eksterne fiender; mens muslimene må gjøre militærtjeneste kjøper ikke-muslimske dhimmi seg fri fra denne med skatten. Jeg tror derfor ikke jødenes økonomiske bidrag ble kalt jizia. På tross av avtalen var det en del gnisninger mellom muslimene og jødene. De jødiske skriftlærde godkjente ikke Muhammad som profet, og deres aksept av ham som poltisk leder var derfor nokså halvhjertet. De ville også vri og vrenge på Profetens ord og hele tiden sette ham på prøver. Innen muslimenes rekker fantes det en del brodne kar, de som ble kalt hyklerne. Det ble dannet allianser mellom jødene, hyklerne og fiender utenfor Medina - som brøt avtalen mellom muslimene og jødene i Medina. Dette omtales i Koranen 59:11-16. Første del av kapittelet Kua (100 vers), Koranens andre kapittel, omtaler også jødene i Medina og hyklerne. Nå var det ikke lenger noen konstitusjon som inkluderte jødene. Når jødene på denne måten søkte allianser utenfor muslimenes rekker, hadde jo de selv allerede brutt avtalen. Det endelige oppgjøret mellom muslimene og jødene i Medina kom senere, under det som kalles skyttergravsslaget. (Følgende avsnitt er stort sett fra boken Den utvalgte (Solum 2002)): En av de jødiske stammene i Medina, Nadir-stammen (alliert med Aws) hadde begynt å bryte ulike punkter i avtalen med muslimene, og de hadde hemmelige planer for å ta livet av Profeten. Da Profeten fikk vite om dette, ga han dem valget mellom å kjempe eller å dra sin vei. Først nektet Nadir-stammen å reise, men siden ble de tvunget til å samle sammen sine eiendeler og forlate Medina. De slo seg ned et sted utenfor Medina, og derfra begynte de å opprette kontakter med andre av muslimenes fiender for å få hjelp til å ta hevn. Det ble planlagt et angrep på selve Medina. Tilbake i Medina fikk Profeten vite om disse planene, og han samlet sine følgesvenner til rådslagning. Det ble foreslått å grave skyttergraver rundt hele byen. Da den ti tusen mann store styrken satt sammen av ulike stammer endelig gikk mot Medina, møtte det dem et syn de aldri før hadde sett og en vanskelighet de ikke visste hvordan de skulle takle. De dype og vide skyttergravene lot seg ikke lett passere, og på den andre siden sto beskyttere klare til forsvar. Angri

  • Nora S. Eggen
  • 06.09.2003