Mandag, 22.10.2018 - 13. Safar 1440 h.

Minoriteter, ta ansvar!

Minoriteter, ta ansvar!

Minoriteter, ta ansvar!

  • 05.01.2010
  • Senaid Kobilica

Unge norske muslimer må ta ansvar og engasjere seg i spørsmål som ikke bare handler om islam. Hvis ikke det skjer, får vi aldri en vellykket integrering i Norge.

Unge norske muslimer må ta ansvar og engasjere seg i spørsmål som ikke bare handler om islam. Hvis ikke det skjer, får vi aldri en vellykket integrering i Norge.

(Denne kronikken ble først publisert 27.juli 2009 i Dagsavisen. Islam.no publiserer den her etter tillatelse fra forfatteren.)
Det er enkelte realiteter i vårt samfunn som både den ikke-muslimske majoriteten og norske muslimer må ta inn over seg. En av disse er at muslimene er kommet til Norge for å bli. En annen er at Norge også er muslimenes land, med alle de rettigheter og forpliktelser dette innebærer. Dette må erkjennes av alle parter, i praksis så vel som i teorien. En fortsatt fredelig sameksistens av grupper med ulike livssyn og kulturer krever en forståelse av og respekt for hverandres syn, og en aksept av et felles sett spilleregler, uten at man nødvendigvis må bli enige i enhver sak.
Vi alle må akseptere at Norge i dag er et mangfoldig samfunn og at minoriteter, deriblant muslimer, er en naturlig del av dette samfunnet. Det krever en del av samfunnet for øvrig, men også av minoritetene, som må bli mer bevisste på betydningen av et norsk statsborgerskap. Norske muslimer gjør seg selv en bjørnetjeneste om de kun engasjerer seg i spørsmål som angår dem direkte. Som borgere av dette landet er alle samfunnsspørsmål av betydning, og det er viktig at minoritetene engasjerer seg og gir sitt bidrag på alle områder. En slik mangfoldighet av stemmer kan bidra med nye og viktige perspektiver for samfunnet. Det vil også være et tegn på integrering i praksis, hvor målet ikke er at alle skal bli like og tenke likt, men at alle skal delta og bli hørt. Norske muslimer, journalister, politikere og samfunnet for øvrig må ta ansvar for den videre utviklingen. Vi må erkjenne de problemene som eksisterer, og åpent diskutere kulturelle praksiser som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Arbeidslivet er for de fleste det området hvor de lettest kommer i kontakt med folk av annet livssyn, etnisitet eller kultur. Å være i arbeid har en inkluderende effekt, men det forutsetter at arbeidsmarkedet ikke velger å systematisk fjerne CV-er med «unorske» navn i søkerbunken. Mislykkes man her, skapes det en sosial underklasse som ikke vil føle seg som en verdsatt del av samfunnet. Menneskene som støtes ut vil også ha vansker med å føle samme tilhørighet og lojalitet til landet de bor i. I denne sammenheng er det problematisk at staten kommer til kort sammenlignet med mange private aktører. Her har Arbeids- og inkluderingsdepartementet en jobb å gjøre. I en del tilfeller vil muslimske arbeidstakere være nølende til å søke jobber med arbeidsoppgaver de føler går på akkord med deres tro, eksempelvis bruk og salg av alkohol. Islamsk Råd Norge (IRN) har i samarbeid med Helse- og Sosialetaten i Oslo arbeidet med denne problemstillingen. I noen tilfeller har vi kommet i kontakt med arbeidsgivere som føler at enkelte arbeidstakere misbruker islam til å framsette uberettigede krav. I andre situasjoner har vi sett at muslimske arbeidstakere føler de blir utsatt for mobbing og dårlig behandling. Vi tar klart avstand fra begge deler, og jobber for at arbeidsgiver og arbeidstaker skal behandle hverandre med gjensidig respekt.
I tillegg til disse praktiske problemstillingene i integreringsdebatten, er det viktig at muslimer engasjerer seg mer i saker på generelt plan. Jeg vil oppfordre alle unge norske muslimer til å engasjere seg i aktiviteter og arbeid utover det som kun dreier seg om islam og muslimer. Det er først når muslimer er engasjert i spørsmål i egenskap av ansvarlige norske borgere og ikke primært som muslimer, at vi kan snakke om en vellykket integrering. Muslimske samfunnsdebattanter må ta opp og jobbe med saker av betydning for vår felles framtid. I denne sammenheng har IRN en spesiell interesse for miljø- og klimaspørsmål, som vi føler representerer noen av menneskehetens største utfordringer. Vi tror religiøse standpunkter kan gi positive bidrag. Til nå har dessverre ikke trossamfunnene i tilstrekkelig grad satt dagsorden i klimadebatten, men det ønsker vi å endre.
Et annet viktig spørsmål er minoriteters rettigheter. Det er tendenser til at enkelte forsøker å øke konfliktnivået mellom minoritetene. Jøder og homofile er to grupper som ofte settes opp mot muslimer. IRN ønsker å presisere at vi har hatt et utmerket forhold til det jødiske trossamfunnet i Norge, og at vi fordømmer antisemittisme på det sterkeste. Det gode forholdet som i lang tid har eksistert mellom ulike tros- og livssynssamfunn i Norge er en viktig verdi som vi må ta vare på og styrke framover. Når det gjelder homofilispørsmålet, så er det et uomtvistelig faktum at islamsk teologi ikke tillater homoseksuell praksis. Dette er i praksis et uproblematisk standpunkt så lenge man unngår å krisemaksimere og fremme unødvendige konflikter, samt at alle parter er innstilt på å respektere hverandres integritet og norsk lov. Mediedebatten de siste årene har vulgarisert problemstillingen så kraftig at folk sitter igjen med et inntrykk av at muslimer generelt, og IRN spesielt, har som mål å forfølge og øve vold mot homofile.
For dem som måtte lide under en slik villfarelse, vil vi for ordens skyld slå fast at vi respekterer homofile på lik linje med andre mennesker. Vi har nulltoleranse overfor enhver form for trakassering av eller vold mot homofile. Islamsk Råd har hatt et godt samarbeid med ulike organisasjoner for homofile, blant annet SVs homonettverk, og ønsker å fortsette denne dialogen. Både for å sikre og forsvare hverandres rettigheter, samtidig som vi forbeholder oss retten til å være uenige i spørsmål om livssyn og religion. Av denne grunn har IRN innehatt standpunkter i verdispørsmål, deriblant nei til felles ekteskapslov, som er i tråd med våre verdier, men i opposisjon til homofiles interesseorganisasjoners standpunkt. Vi mener denne uenigheten er uproblematisk, og en selvsagt del av den frie meningsutveksling i et demokratisk samfunn.